Le Nouveau Jardin

Long ago, and oh so far away

2011-12-17T23:08:00.004+01:00

Vi har pakket ut all julepynten familien min har laget i tre generasjoner. Jeg har gått gjennom pynten flere ganger. I en separat pose finner jeg den omsider. Juleengelen. Samme høst som jeg begynte på skolen, reiste vi til Budapest i en uke. I gangavstand fra hotellet lå en krimskramsbutikk jeg la min elsk på. Ved inngangsdøra fant jeg juleengelen på nederste hylle, under radene med Rubiks kuber, porselenskrus og dukker med fletter og ungarske folkedrakter. Engelen hadde smalt ansikt, og mørke krøller. Armene hennes kunne føres opp og ned, og øynene rullet fra side til side når man ristet på henne. Vingene skinte i rødt. Moren min ga et overbærende ja til å kjøpe plastengelen for de siste lommepengene mine. Hun kostet lykksalig lite. Hvert år fikk jeg lov til å sette juleengelen i kjøkkenvinduet, så jeg kunne se henne når jeg var på vei hjem til jul.

Svigerforeldrene mine setter foten ned for alt de betrakter som juggel. Jeg får ikke se henne i kjøkkenvinduet. Om nettene tar jeg stadig turen ned i kjellerstua når de andre har lagt seg, for å lese. Jeg tar med juleengelen, og plasserer henne på gulvet ved kaminen. Iakttar henne en stund til øynene hennes har roet seg, og glitteret på vingene lyses opp av ilden. Hun ligner Karen Carpenter.

Sjarmert av dikter Arild

2010-04-16T02:33:00.005+02:00

Epleslang

Så er jeg blakk,
dessverre
men Kongen har det
verre
for nå er høsten godt i gang
og jeg kan gå på epleslang
og jeg kan stjele flaskepærer
og alt hva dikter A. begjærer (av frukt!)
mens Kongen pent må sitte bak sin rute
og hvile baken mot en silkepute
- der ser han Arild snike seg på slang
for sikkert hundre og femtiende gang
blakk for penger, men
dessverre
Kongen har det enda
verre
for selv om han har gull i sine lommer
så kan han aldri fylle dem med stjærte
plommer!

- Arild Nyquist, fra Kelner! (1979)

Gamle sanger om igjen

2010-04-15T03:15:00.000+02:00

Når jeg først er inne på gamle dager, kan jeg jo også nevne at jeg de siste dagene har moret meg med å lage en spilleliste med sanger fra de glade 20-årene og de ikke fullt så glade 30-årene på Spotify. "Charleston" med Paul Whiteman and his Orchestra er en selvfølge, men det er også mye annen musikk å oppdrive fra mellomkrigstiden. Det er bare å lene seg tilbake og late som man lytter til grammofonplatespilleren og snart skal ut på vift. Eller ta et par Charleston-steg på stuegulvet om man vil (og kan). Et utdrag fra spillelista her:

Ipana Troubadours: "Glorianna"
Ethel Waters: "I Found A New Baby"
Fats Waller: "The Joint Is Jumpin'"
Marlene Dietrich: "Wo Ist Der Mann"
Al Jolson: "I'm Sitting On Top Of The World"
Al Bowlly: "Midnight With The Stars And You"
The Tennessee Happy Boys: "Sweet Georgia Brown"
Joséphine Baker: "My Fate Is In Your Hands"
Fred and Adele Astaire: "I'd Rather Charleston"
Rudy Vallee: "Brother, Can You Spare A Dime?"
Charlie Chaplin: "The Factory Machine" (Fra "Modern Times")
Shirley Temple: "Polly-Wolly-Doodle"
The Andrews Sisters: "Bei Mir Bist Du Schoen"
Jack Hylton and his Orchestra: "I Wonder Where My Baby Is Tonight"
Arnold Johnson: "Happy Go Lucky Lane"
Al Jolson: "Swanee"
Fats Waller: "Ain't Misbehavin'"
Billie Holiday: "Pennies From Heaven"
Johnny Marvin: "Me And My Shadow"

Brevene i skatollet

2010-04-15T02:14:00.007+02:00

Jeg har alltid vært svak for gamle filmer, det være seg Technicolor-filmer fra Hollywoods gullalder eller norske klassikere, det være seg André Bjerkes lett okkulte De dødes tjern og Klokker i måneskinn, Wam og Vennerøds anarkismedrømmer eller lystspill som Lån meg din kone. I det siste har jeg begynt å bygge opp en samling med gamle norske filmer på dvd, og kost meg med flere filmkvelder for meg selv. Det har ført til at jeg har oppdaget flere skatter jeg aldri har hørt om før. Spesielt godt liker jeg Den hemmelighetsfulle leiligheten fra 1948, med Ola Isene og Sonja Wigert (bildet) i hovedrollene. Da jeg så den i butikkhylla, tenkte jeg at det var en film jeg måtte sjekke ut, fordi handlingen hadde alle ingredienser jeg ville ha elsket som barn, den gang jeg slukte alt som luktet av mysterier. Sånne filmer må til i blant.

Bare les her: En forknytt og engstelig byråsjef i 40-årene (Ola Isene)blir overtalt av kortspillkameratene sine til å flytte fra pensjonatet der han bor, og overta en leilighet, som tidligere har tilhørt en jevnaldrende, eksentrisk kunstner. Etter at kunstneren døde av østersforgiftning i utlandet, skal leiligheten selges, med alt innbo inkludert. Til og med husholdersken kan overtas. Når byråsjefen flytter inn, føler han en umiddelbar dragning mot kunstnerens gamle skatoll, hvor han finner en bunke åpenhjertige brev fra kunstnerens elskerinne (Sonja Wigert). Han leser dem, og blir både sjokkert og nysgjerrig. En dag kommer kvinnen uanmeldt på besøk, for å hente brevene. Den spesielle stemningen i leiligheten, byråsjefens gryende interesse for kunst og musikk, og ikke minst hans følelser for kunstnerens elskerinne, fører til at han blir mer og mer lik kunstneren.

Kort sagt er dette et medrivende psykologisk drama hvor den avdøde kunstneren, som overhodet ikke er med i filmen, likevel ender opp med å bli en av de mest sentrale karakterene. Filmen skiller seg ut i norsk filmhistorie i og med at den er ganske eksperimentell og bryter med den klassiske fortellerformen. Ola Isene er bedårende i hovedrollen som byråsjefen, og det er alltid like morsomt å se bilder fra Oslo i etterkrigstiden.

Tips til deg som liker norske filmklassikere:

Elnor, som ligger i Sørkedalsveien rett ved Colosseum (og min arbeidsplass Infopaq) på Majorstua, er en gullgruve. De har en imponerende stor samling med gamle filmer til 50 kr. pr. stk. Billigere enn Platekompaniet, og bedre utvalg.

NRK har lagt ut flere gamle norske filmer i sin helhet på Nett-TV, blant annet Ung frue forsvunnet, Aldri annet enn bråk, Ung flukt, Herman og Orions belte.

Appelsinen i teksten

2010-04-12T02:30:00.008+02:00

Bøker er dessverre ofte altfor dyre, spesielt nye, velduftende bøker med stive permer. Under vårens mammutsalg slo det meg at bøkene som tilbys sjelden er billigere enn de relativt ferske utgivelsene som etter et års tid havner på Ark Pocket til rundt hundrelappen. Ikke for det, dette kan selvfølgelig ikke kalles en avskrekkende pris. Men i og med at den ligger på samme nivå som en pocketbok, kan det være vanskelig å se poenget med å juble over et mammutsalg når man likevel kan kjøpe fjorårets bøker i pocketutgave til samme pris når som helst? Og bøkene som legges ut på mammutsalg ofte er flere år eldre? De kunne i det minste gått ned til femtilappen når de presenterer mammutsalget som en stor bokhandel-begivenhet.

En av de beste tingene ved mammutsalget (i hvert fall for lyrikklesere, muligens ikke for lyrikerne selv) er imidlertid at diktsamlinger går unna for en billig penge. Jeg sikret meg en pen bunke diktsamlinger til 30 kroner pr. stk. under vårens Mammutsalg. Her det fine åpningsdiktet fra Torunn Borges diktsamling Moraler fra 2001, med den store appelsinen på omslaget.

Da Hanne Grønsund og jeg intervjuet Torunn Borge og hennes lyrikerkollega Ellen Grimsmo Foros for litteraturtidsskriftet Bøygen for tre år siden, uttalte Borge at "Det finnes en appelsin i en tekst. Og så synes jeg vel, som jeg sa til Ellen før vi begynte å prate med dere, at det er noe med den boka som inviterer til kontrasten mellom ordet "Moraler", som er ganske tørt, og den store skinnende frukten". Og ganske riktig. Når jeg nå gjenleser Torunn Borges dikt, kan jeg skimte appelsinen i tekstene. Oransje. Saftig. Uredd.

Av og til

Av og til, plutselig, hører du som for første gang lyden av klirrende
bestikk eller bølgende spurvekvitter fra buskaset nedenfor balkongen.
Tingene er distinkte og avklarede, alt er like meningsmettet som meningsløst.
Noen kaller det nåde.

Vi trår ørsmå salsatrinn og skotter flørtende rundt oss mot ingen.

Won't you rescue me?

2010-03-31T15:39:00.010+02:00

Oh my girl has gone away to an unknown valley. Walk those mountains, kill those trees. Won't you rescue me? synger en lys og sårbar mannsstemme som er påfallende lik Neil Youngs. Sangen heter "A Nice Bottle of Wine" og er hentet fra plata "I'm Coming Home" fra 2001. Jeg sitter alene i stua på St. Hanshaugen i Oslo, påskeferien har nettopp satt inn og utenfor vinduet laver regnet ned. Himmelen er grå. Stemmen til unge Thomas Hansen alias St. Thomas i hodetelefonene bringer tankene hen til en høstdag i 2001, i Fredrikstad av alle steder, jeg var 19 år gammel og elev på Skjeberg folkehøyskole, og jeg skulle på konsert med min romvenninne Kaja. St. Thomas hadde jeg knapt hørt om før, det var Kaja som introduserte meg for denne da veldig ferske 25 år gamle singer-songwriteren fra Furuset som opprinnelig hadde jobbet som postmann. Hmmm, det lyder spennende, tenkte jeg, som kom fra nabodrabantbyen og hadde en far som har jobbet i Posten i flere tiår. Gjenkjennelsesfaktoren var absolutt der.

Konserten er ikke så mye å fortelle om, for St. Thomas dukket aldri opp til denne lille bula i Fredrikstad, så Kaja og jeg ble sittende der en stund og snakke sammen istedet, selv om vi begge ble veldig skuffet. Det viste seg at denne blonde, blåøyde helgenen fra Furuset stadig opplevde nedturer, som etter hvert skulle bli hans bane. Og nettopp det at han aldri dukket opp i Fredrikstad den gangen for snart ni år siden, og det at han døde altfor tidlig seks år senere i en alder av 31 år, gjør at jeg føler et særegent vemod når jeg hører på "I'm Coming Home" eller "Mysterious Walks", som jeg synes er blant de fineste norske albumene fra det siste tiåret.

Da er det lett å synke inn i påsketristessen og tenke på alle disse unge norske musikerne i tredveårsalderen som døde med relativt kort mellomrom i årene 2006 og 2007: Jan Werner Danielsen, Robert Burås og Saint Thomas, som han senere skulle kalle seg. Jeg tenker på min egen mor som nylig gikk bort, og på meg selv som har to år igjen til tredve. Til tider kan noen og enhver la mørket ta overhånd og tenke på seg selv og sitt eget liv som en "failure", for å si det med St. Thomas. Selvfølgelig er det ikke så ille som det av og til kan virke som. Men det finnes likevel stunder da det kan gjøre godt å synes litt synd på seg selv. Kan ikke noen redde meg? Kan ikke noen redde oss alle sammen?

Jan Grue på Blå

2010-03-24T01:41:00.003+01:00

Jeg tok turen til Litteratur på Blå i går kveld, for å høre Martin Grüner Larsen intervjue debutant Jan Grue, min tidligere redaksjonskollega i tidsskriftet Filologen. Det ble et interessant intervju, som dessverre fikk altfor få publikummere. For etter min mening ble Grues novellesamling "Alt under kontroll" belyst på fint og innsiktsfullt vis. Fordelen med å være blant de få tilhørerne var imidlertid at det var lett å komme i snakk med folk, og selv hadde jeg en god samtale med bloggeren Rullerusk, som jeg har fulgt på Twitter en stund, men aldri møtt in person før. Innledningsvis trakk Grüner Larsen fram et sitat fra Grues artikkel "Korte skisser til håpløse prosjekter" fra Vinduet 4/2009, som omhandlet den amerikanske forfatteren Donald Barthelme (1931-1989). Ifølge Grüner Larsen sier sitatet fra artikkelen også mye om poetikken bak Grues egen novellesamling. Sitatet her:

De mest kjente Barthelme-antologiene har titlene Sixty Stories og Forty Stories, men 'fortelling' passer strengt tatt bare på en håndfull av tekstene hans. Hvorfor ikke kalle dem aforismer? Ordboken gir oss definisjonen "kort og treffende uttrykk for en tanke", og den konvensjonelle avgrensningen til en setning eller to er nettopp det - en konvensjon. Barthelmes tekster er lengre enn enkeltsetninger, de inneholder scener og mennesker, og replikker som gir dem form av fortellinger, men Barthelme er mer opptatt av å avgrense en tanke enn et handlingsforløp, og han fanger heller leseren med et bilde enn med en karakter. Et kompromiss: aforistiske fortelinger. For de oppfører seg som aforismer når de først og fremst etterstreber det treffende uttrykket, ofte med narrative virkemidler, men vel så gjerne ved hjelp av filosofiske resonnementer.

Desember i mars

2010-03-07T23:53:00.002+01:00

Jeg kunne ha skrevet mye mer de siste tre månedene. Om det bare ikke hadde vært for at det er desember i mars i min verden. Der er det bare få dager siden jeg byttet nattevakt for å kunne være med på å feire 60-årsdagen din. Planla å gi deg et flott smykke i jubileumsgave. Kjøpte inn resten av julegavene til familien for deg mens du var syk. Overrakte deg julekortet da jeg besøkte deg fordi jeg ennå ikke hadde rukket å sende det i posten. Og verden står stille som i en urovekkende drøm. Som er like uvirkelig etter å ha drømt den i tre måneder. Når hverdagen stopper opp, er det ikke lenger rom for klisjéer. Og den innsikten gjør usigelig vondt, kjære mamma.

BOKBLOGG: En gal forsker tar form

2010-01-18T01:44:00.007+01:00

Tom H. Dalbaks nye roman lukter sure rømmevafler, muggen formkake med melis og eim av røyk i en innestengt blokkleilighet.

Dette er dunsten av håpløshet som henger igjen i Espen Alms liv. Alm mistet faren sin som liten, vokste opp som enebarn på Lambertseter med en mor han var uvanlig tett knyttet til, gjennomlevde et opprivende ekteskap med Elisabeth Ryer fra den andre siden av byen, som flyttet til Luxembourg med deres felles sønn etter at hun forelsket seg i en glatt, svensk finansmann, uten tanke på hvor stor betydning savnet etter sønnen ville få for Alm. Nå har han gitt opp arbeidet med doktoravhandlingen i zoologi ved Universitetet i Oslo, og isteden fått jobb som prosjektleder ved avdelingen for naturvitenskap og miljøforvaltning ved Høgskolen i Buskerud. Her tilbringer han dagene med å snakke med den fiktive hunden Pluto, drukne sorgene i alkohol på Drammenspuben Dickens og lese seg opp på sin store besettelse: bjørner.

Den virkelige nedturen kommer likevel først når Alm får i oppdrag å gjøre feltstudier i Vassfaret, for å dokumentere at bjørnestammen i området er utdødd, så grunneierne kan fjerne vernestatusen for landskapsvernområdene, og bygge ut hytter. Alm mister kontakt med virkeligheten og hallusinerer om tre bjørner, som han kaller Storebjørn, Lillebjørn og Ursula, og som han sammenligner med sin egen familie. For å beholde vernestatusen for Vassfaret, sender han Høgskolen i Buskerud en mildt sagt spekulativ rapport hvor han legger ved bilder av bjørner fra den lokale dyreparken, for å kunne bekrefte at det ennå finnes bjørner i området. Selvsagt blir Alm oppsagt, og han søker tilflukt i den gamle, bortgjemte hytta til Tjuv-Hans fra Mikkjel Fønhus' roman Skoggangsmand fra 1917, en bok som faren hans pleide å lese for ham i barndommen. Nå samtaler han med sin døde far i hytta. Alm begynner å plyndre hytter i nærområdet og mesker seg med dyr vin og god mat, mens han prøver å sende inn tips til ulike aviser om at Høgskolen i Buskerud har skumle hensikter bak forskningsarbeidet sitt og bedriver ulovlig virksomhet i Vassfaret. Han begynner å tro at den norske bjørnestammen har søkt tilflukt i et nettverk av hi, og at det egentlig er dem som styrer verden. Og midt i denne galskapen gjør han flere fånyttes forsøk på å komme i kontakt med sønnen sin. Som en wannabe-Grizzly Man mister Alm kontakten med virkeligheten, på grunn av lengselen etter å gå opp i bjørnenes verden:

Er det kanskje slik at nettopp den lille bjørnestammen i Vassfaret er destillatet av vår væren, selve limet i vår eksistens, at bjørnene på en måte er en slags utkrystallisering av fjellenes og skogenes evige sjel?

Dermed kanskje også selve livets sjel, her går jeg langt i å antyde at bjørner ut fra sitt eget selvbilde nok er overbevist om at de styrer verden ved hjelp av menneskene, forbindelseslinjene mellom oss og dem er kanskje tettere enn mange er klar over. Jeg viser eksempelvis til en rekke svært sentrale maktpersoner i det norske samfunnet gjennom de siste femti årene som har hatt "Bjørn" som fornavn, av hensyn til det kristne grunnsynet til mange av avisens lesere og muligens også, for alt jeg vet, debattredaktørens, legger jeg inn et perspektiv om at også bjørnen er en selvfølgelig del av skaperverket.

Den siste bjørnen i vassfaret er en underholdende roman, med absurde og vittige innslag på rad og rekke. Det er imidlertid en sårbarhet og fortvilelse i Espen Alms karakter som gjør den til noe mer enn en lettbeint og handlingsdrevet roman. Jeg vil gjerne kommentere bokomslaget, som jeg har stor sans for. Omslaget minner om gode gammeldagse Jack London-romaner. Når villdyret våkner er vel den mest nærliggende assosiasjonen. Gult og minimalistisk, med en brølende bjørn omringet av norsk skog. Dette omslaget signaliserer en umiskjennelig spenningsroman. Hvilket boka også langt på vei er, på grunn av historiens stadig mer oppsiktsvekkende utvikling. Likevel har den enkelte passasjer som er tvers igjennom skjøre og lavmælte. Spesielt passasjene om faren, som har fått lungekreft, kanskje fordi han har røyket for mye av favorittmerket Borkum Riff, og som nå ligger for døden. Lille Espens opplevelse av farens sykdom og død er vond og sår lesning:

Da jeg kommer hjem fra skolen og åpner døra til leiligheten, skvetter jeg! den grønne slåbroken til pappa ligger pent sammenbrettet på stolen rett innenfor døra.

Nå glinser ikke silken lenger, og det er lett å se at gullbeltet ikke er laget av ordentlig gull. Nå ligner den nesten bare en vanlig slåbrok.

I det samme lyner det gjennom meg, han har sikkert bare sølt noe på den. Dumme pappa, slumsete som han er, mamma har sagt det tusen ganger, han har sikkert fått kaffe eller te på den, eller brus eller noe sånt, og mamma har tatt den med hjem for å vaske den. Hun har allerede gjort det, det er derfor den er blitt så matt og ikke skinnende lenger, hun har bare lagt den fra seg her før hun måtte løpe på jobb og selge hundre par sko ekstra fordi hun har vært så mye borte fra butikken i det siste for å besøke pappa, hun skal helt sikkert ta den med til ham igjen i kveld, i visittiden.

Det er sikkert sånn det er.

Jeg forter meg å tenke på Arne og Edvin igjen, kanskje vi skal spille fotball i dag også! Kanskje noen av kompisene deres blir med, de er ok, en heter Håvard, og en heter Jonas, han går alltid med en blå Enga-genser og har langt hår, håper de kommer, for banden fra naboblokka dukker sikkert opp igjen, enda flere enn her om dagen...

Jeg vrenger av meg skolesekken og finner fram den tomme matboksen med Mikke Mus som smiler over hele lokket, jeg skal ta den med ut på kjøkkenet og vaske den med litt zalo og sette den opp ned til tørk på kjøkkenbenken; hvis jeg virkelig skal få mer ukepenger, sier mamma, må jeg også bære ut all søpla og alle avisene og holde det mye ryddigere på rommet mitt.

Så åpner stuedøra og fru Halvorsen kommer ut og bøyer seg ned og stryker meg over håret mange ganger før hun plutselig trykker meg så hardt inntil seg at jeg nesten mister pusten, jeg får nesa så full av gammel-dame-lukt at jeg nesten må nyse.

I et glimt ser jeg mamma som sitter inni stua, i sofaen med kåpa på, som fremdeles har flekker av sølevann på seg. Er hun kommet hjem! Hvordan er det med pappa i dag, jeg vil storme inn til henne, men hun ser meg visst ikke, hun bare sitter og stirrer på en svær, hvit blomst rett foran seg på salongbordet som jeg aldri har lagt merke til før. Fru Halvorsen holder meg fortsatt fast og sier inntil håret mitt med rar, hul stemme at jeg er en kjekk og snill gutt og hun sier, se her, du skal få femti kroner til sjokolade og is.

Jeg ønsker ikke å være påtrengende personlig i denne bokanmeldelsen, men for å ta det kort har jeg selv vokst opp som enebarn i en blokkleilighet i en drabantby i Oslo, og nylig mistet jeg moren min. Dette preger naturligvis min forståelseshorisont i møte med romanen, som filosof Hans-Georg Gadamer ville sagt. For eksempel finner jeg skildringene av Espens opplevelse av farens sykdom og dødsfall mer såre og gripende enn jeg sannsynligvis ville ha gjort om jeg ikke hadde opplevd noe tilsvarende selv. Det gjør vondt å se at en forelder man er utrolig glad i blir sykere og sykere, mens man selv blir reddere og reddere for å miste henne.

Og som Osloenser (riktignok fra østkanten) irriterer jeg meg grønn over Drammenser Dalbaks stereotype skildringer av Elisabeth Ryer og hennes vestkantfamilie som utålelig snobbete og kyniske. Skildringene av dem og av vestkantfolk generelt er såpass overdrevne, og gjentas så hyppig at de både blir parodiske og lite troverdige. For eksempel skildres Ryer og foreldrene hennes som gjennomgående hensynsløse og dominerende når lille Marius (eller Bjørn, som Alm konsekvent kaller ham), blir født:

Men noen slik tur rundt i leiligheten ble det ikke, gitt, for du har skreket helt til nå, hele morgenen på sykehuset, hele veien hjem i bilen, i den nye BMW 316-modellen som høyesterettsadvokaten og hans hustru noe overraskende har kjøpt til oss fordi vi nå ikke bare har oss selv å tenke på, men også et lite barn, og følgelig ikke kan kjøre rundt lenger i vår gule Renault, som så langt har vært helt kurant; du skrek opp alle etasjene i heisen og inn gjennom gangen. Du er ildrød etter all hylinga og du vil ikke ha Elisabeth Ryers pupp og du vil ikke bæres rundt og du vil absolutt ikke ligge i den splitter nye Emmaljunga City Cross barnevogna som høyesterettsadvokaten og hans hustru noe overraskende ankom med forleden, selv om, eller kanskje fordi jeg hadde signalisert at jeg var iferd med å kjøpe en pent brukt en gjennom noen bekjente på instituttet; men plutselig bare sovner du og jeg legger deg i den nye rosemalte (!) vuggen som advokatene på Nordberg også hadde sett seg i stand til å komme uanmeldt med, dette er ikke bare min greie, har Elisabeth Ryer forklart meg, dette må jeg snart få inn i hodet; det er tross alt deres første barnebarn.

[...] - Synes du ikke Marius er et fint navn? spør hun med flat, tonløs stemme.

Jeg skvetter opp og går bort til vinduet. Han skal jo hete Bjørn! Det har vi jo vært enige om lenge!

Vi har i hvert fall snakket om det.

Jeg har i hvert fall snakket om det.

Vi burde åpenbart snakket mer om det, men Elisabeth Ryer ville ikke det da, det hastet absolutt ikke før etter fødselen, hun ville at vi først skulle se hvordan barnet så ut, for da ville alt bli mye lettere og navnet ville nærmest gi seg selv, og hvorfor bruke energi på å diskutere guttenavn hvis det blir en jente, og så videre.

Men nå haster det visst.

Marius, hva slags navn er det? Et ekkelt popnavn, titusener heter det, halvparten av gutta i barnehagen hans vil hete det når han begynner på skolen. Marius av alle ting, et navn som smaker av pannebånd og Lyn og tennisracketer og squash-sokker og Armani-bukser til tre tusen, et Oslo 3-navn, et ... Nordberg-navn.

Som tidligere nevnt begynner Espen Alm etter hvert å hallusinere om tre bjørner; Storebjørn, Ursula og Lillebjørn, som han sammenligner med sin egen familie. For meg som leser topper det seg imidlertid når han i tillegg begynner å hallusinere om en familie som går tur i Vigelandsparken. Mammaen i familien møter en blazerkledd kjekkas, og glemmer bort sønnen og faren hans, som "ser ut som en hyggelig fyr, han har slett ikke håndsydde skinnmokasiner eller eller silkeslips eller blazer med gullknapper på ermene eller finslepen göteborgsdialekt, med en temmelig flekkete t-skjorte og utgåtte joggesko. På håndleddet hans blinker det ingen Breitling, han er nok biliotekar eller sosialarbeider, eller kanskje postbud, i hvert fall er han definitivt ikke beskjeftiget med internasjonal finans; tårene på guttens kinn er forsvunnet. Av og til gjør repetisjoner og lange skildringer av stereotype karakterer at romanen blir litt langtekkelig og handlingen ikke kommer videre. Flere passasjer kunne, etter min mening, med hell kuttes ned, og flere nitidige detaljer kunne droppes. Når det er sagt, er romanen krydret med en herlig svart og selvironisk humor som gjør at den håpløse forskeren Espen Alm føyer seg inn i rekken av romanfigurer man vil huske:

Tenk positivt. Luxembourg er utvilsomt langt mer spennende enn Oslo. Tenk på alle de interessante menneskene han vil treffe. Alle de fine stedene de sikkert vil ta ham med til. Alle mulighetene han vil få.

Kanskje det ikke er så farlig at en liten gutt vokser opp uten å ha daglig kontakt med faren sin. Det kan jo gå bra allikevel.

Bare se hvor bra det har gått med meg. [min utheving]

Bokanmeldelser for Aschehoug

2010-01-15T02:27:00.004+01:00

Bloggen min har blitt forsømt en stund nå, simpelthen fordi jeg har hatt mange andre baller i lufta, men nå er det slutt på forsømmelsen. Nå bretter jeg opp ermene og begynner å anmelde bøker for Aschehoug forlag. Jeg vil åpne tittelen på hvert blogginnlegg jeg skriver for Aschehoug med ordet "BOKBLOGG", for å skille dem tydelig fra andre blogginnlegg.

Første bok ut er romanen Den siste bjørnen i Vassfaret av Tom Henning Dalbak (f. 1958). Dalbak debuterte med romanen Spinn på Gyldendal i 2000, og har senere utgitt romanene Maria med svibel i regn og En by som Drammen på Piratforlaget.

Musikk om månen

2009-11-22T04:29:00.006+01:00

Etter at jeg begynte å jobbe nattevakter for medieovervåkingsbyrået Infopaq har jeg blitt et enda mer utpreget b-menneske enn jeg var fra før. Dette har resultert i mang en våkenatt med å lytte til musikk på YouTube og Spotify når jeg har hatt fri. Under en av disse våkenettene satte jeg sammen en lang Spotify-liste med nattmusikk. Det eneste kriteriet jeg stilte til låtene som kom med på lista var at alle sammen skulle handle om månen på en eller annen måte. Jeg er veldig fornøyd med denne lista, og derfor legger jeg ut de 20 første låtene her på bloggen min, i god High Fidelity-ånd. Disse 20 låtene er imidlertid ikke rangert etter hvor godt jeg liker dem. Kronologien er (i hvert fall i temmelig stor grad) tilfeldig.

1. The Waterboys: The Whole Of The Moon
2. Jonathan King: Everyone's Gone To The Moon
3. Ella Fitzgerald: It's Only A Paper Moon
4. Tom Waits: I'll Shoot The Moon
5. Radka Toneff: The Moon Is A Harsh Mistress
6. Nick Drake: Pink Moon
7. Creedence Clearwater Revival: Bad Moon Rising
8. The Doors: Moonlight Drive
9. Elvis Presley: Blue Moon
10. Van Morrison: Moondance
11. Echo And The Bunnymen: The Killing Moon
12. R.E.M.: Man On The Moon
13. Duran Duran: New Moon On Monday
14. The Police: Walking On The Moon
14. Cat Stevens: Moonshadow
15. Glenn Miller: Moonlight Serenade
16. Doris Day: On Moonlight Bay
17. Frank Sinatra: Fly Me To The Moon
18. Henry Mancini And His Orchestra: Moon River
19. Neil Young: Harvest Moon
20. Shivaree: Goodnight Moon

Her finner du lista: spotify:user:chrissny:playlist:4fnH60AqgLZWLaahJNPs9j

Et aldri så lite 30-årsjubileum

2009-09-15T11:23:00.001+02:00

Min liste med favoritter på Spotify består foreløpig bare av to låter, og dette er en av dem. Etter min mening er "She's Lost Control" helt klart en av Joy Divisions beste. Låta er fortsatt forbausende frisk og overhodet ikke utdatert. Og derfor følte jeg en skrekkblandet fryd da jeg ved en tilfeldighet så at det i dag faktisk er akkurat 30 år siden denne live-framføringen ble spilt inn 30. september 1979. Tre år før jeg selv så dagens lys. Og året før en skremmende ung Ian Curtis valgte å ta livet sitt i en alder av 23 år. "Confusion in his eyes that says it all. He's lost control. And he's clinging to the nearest passer by, he's lost control. And he gave away the secrets of his past and said I've lost control again. And a voice that told him when and where to act, he said I've lost control again".

Gjennom musikkens haller

2009-09-05T23:50:00.001+02:00

"Will he stink/ carried heavenward/ through the halls/ of music/ no chance" skrev Jim Morrison i diktet "Ode to L.A. While Thinking of Brian Jones, Deceased", i forbindelse med dødsfallet til den 27 år gamle Rolling Stones-gitaristen Brian Jones (f. 28. februar 1942). 3. juli 1969 ble Jones funnet livløs i sitt eget basseng, men årsaken til dødsfallet ble aldri fastslått. Mandag denne uka ble det klart at britisk politi nå skal gjenoppta etterforskningen av dødsfallet, 40 år etter. Ifølge NTB og Aftenposten har politiet i Sussex mottatt over 600 dokumenter som kaster nytt lys over hvordan Jones døde. I 1969 mente myndighetene at han druknet i alkohol- og pillerus.

Brian Jones' dødsfall var det første i en serie dødsfall blant unge rockelegender som senere har blitt referert til som The 27 Club, fordi samtlige musikere var 27 år da de døde. Jimi Hendrix og Janis Joplin døde høsten 1970, mens Jim Morrison døde 3. juli 1971, merkelig nok på samme dato som Brian Jones. Mens de tre andre dødsfallene ganske sikkert skyldtes overdoser, var ikke fullt så sikker i Jones' tilfelle. Han kunne ha druknet fordi han hadde tatt en overdose, men det ble også spekulert i om han ble myrdet. Hvorfor så denne myteomspunne alderen på 27 år?

20. august i fjor skrev Francesca Steele artikkelen "Live fast, die at 27" i The Times. Hun innleder artikkelen slik: "It's the age when you realise that the first flush of youth is truly over; the age when you teeter on the cusp of real life; the age when young athletes reach their peak. Hell, it's even the age when you can no longer use your young person's railcard...27, the doorway into adulthood, is a year imbued by history with a tragic resonance, nowhere more so than in the world of rock music".

... “Of course late twenties is not that old,” says Linda Blair, a clinical psychologist. “But we spend an awful lot of our twenties defining ourselves with our jobs, with our relationships. When we reach 27 we've been trying so hard to reach certain goals - fame, money, success - that we might suddenly realise for the first time that we're not that happy after all. And we are supposed to be grown-up and responsible, and we don't feel ready.” Which is perhaps why it is so sad when people die at that age.

Bloggeren som skriver dette innlegget, er selv 27 år gammel, og jeg tar meg selv i å forferdes over tanken på å måtte kaste inn håndkleet så tidlig. Ja, jeg begynner å nærme meg 30 og må innse at ungdomsårene er over. Jeg må ikke lenger vise legitimasjon på oppfordring når jeg skal kjøpe alkohol i butikken eller på vinmonopolet. Jeg er ferdig med studiene, og har blitt kastet ut i voksenlivet hvor det ikke lenger gis studentrabatt, og hvor det forventes av meg at jeg oppfører meg mer voksent og ansvarlig enn jeg gjorde for bare et par år siden. Visst er det vanskelig å bli voksen og ta ansvar. Visst er voksenlivet noe man sikkert aldri blir helt klar for å takle, og i hvert fall ikke i en alder av 27 år. Men visst er det også mange erfaringer igjen å oppleve, mange bøker å lese, folk å treffe, steder å dra, netter å sove. Ingen åpenbar grunn til å bukke under.

"Let's face it, the future as a Rolling Stone is very uncertain. My ultimate aim in life was never to be a pop star. I enjoy it with reservations, but I'm not really sort of satisfied neither artistically or personally", sier Brian Jones i dette intervjuklippet. Kanskje ble det blonde, begavede Stones-medlemmet båret til himmels gjennom musikkens haller. Hvem vet. Det er et vakkert bilde. Men både framtiden og den ultimate målsetningen i livet har blitt liggende igjen der nede på bunnen av badebassenget, en fuktig sommernatt for 40 år siden. En gjenopptatt etterforskning kan ikke gjøre stort med det.

Remember the Time

2009-06-30T02:45:00.004+02:00

Jeg kan ikke forklare det
men da jeg så deg sitte der sammenkrøket på trappa
klarte jeg ikke bli forbauset
klarte ikke overtale meg selv til å synes synd på deg
eller gremmes over at du skulle ende opp der
klarte ikke slenge noen småpenger i pappbegeret du holdt rundt
selv om jeg så at du skalv på fingrene
lot jeg som jeg ikke kjente deg igjen
selv om jeg gjorde det øyeblikkelig
slo bare fast at du ikke gjenkjente meg og gikk forbi
mens jeg utforsket deg med sideblikket
klarte bare å tenke på hvor uoppnåelig kul du var i sjette klasse
da du imiterte Michael Jackson på skoleavslutningen i aulaen
fikk de lysende Nike-skoene til å gli over scenegulvet som den største selvfølge, mistet aldri festet
på alle elevene, lærerne og foreldrene i salen som ikke gjorde annet enn å beundre deg hemningsløst i de minuttene sangen varte
til du skrudde av kassettspilleren
og hoppet triumferende ned på parketten
den som har kunnet gå på månen
kan vel aldri lande på et uvesentlig sted

Litterær sjølmelding

2009-06-03T10:36:00.007+02:00

Jeg er nyutdannet litteraturviter, og det burde vel ikke komme som noen overraskelse at jeg er veldig opptatt av litteratur. Jeg ønsker riktignok ikke å blogge utelukkende om litteratur, men også om musikk, film, kunst, teater og annet som måtte interessere meg. Likevel følger jeg andre bloggeres eksempel og skriver en litterær sjølmelding, så potensielle lesere kan bli bedre kjent med meg og mine litterære preferanser.

1. Hvor mange bøker eier du?
Hvis jeg regner med alle bøkene jeg har hjemme i Colletts gate, i tillegg til bøkene som oppbevares på lager og bøkene som befinner seg i barndomshjemmet mitt på Lindeberg, regner jeg med at jeg eier rundt 300-350 bøker.

2. Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Det var Christian Refsums roman Ingen vitner for vitnet, som jeg kjøpte på ARK Pocket ved Klingenberg kino. Vanligvis er jeg ikke så glad i ARK-kjeden, men jeg har lagt min elsk på pocketbutikkene deres, som selger god litteratur til en billig penge. Jeg kjøpte Refsums roman mest av nysgjerrighet, både fordi jeg tidligere har hatt ham som lærer på Blindern, og fordi jeg går og ruger på noen skriblerier om universitetsromaner.

3. Hvilken bok var den siste du leste?
Foruten Simen Hagerups Grufulle tomrom og antologien Mellomrom II: Omsetjaren Olav H. Hauge, som jeg nylig anmeldte for Universitas, var det Ingen vitner for vitnet av Christian Refsum jeg leste sist. Jeg likte romanen godt, spesielt godt likte jeg Oslonostalgien og skildringene av åttitallet.

4. Nevn fire bøker som har betydd mye for deg og som du har lest mer enn fire ganger.
I barne-og ungdomsårene pleide jeg rett som det var å lese bøker mer enn fem ganger. Blant annet slukte jeg bøkene til Roald Dahl, Michael Ende, Frances Hodgson Burnett og Lucy Maud Montgomery. Hvis jeg skal velge ut en bok som betydde ekstra mye for meg som barn, må jeg jukse litt og la det bli de fire bøkene i Skyggeserien av Maria Gripe: Skyggen over steinbenken (1982), ... Og de hvite skyggene i skogen (1984), Skyggenes barn (1986) og Skyggegjemsel (1988). Jeg elsket disse bøkene og gikk opp i dem med hud og hår. Carolin var mitt forbilde. Frie, fantasifulle Carolin som av og til ble til Carl, og kastet seg inn i de mest utrolige situasjoner.

Da jeg var 17 år og gikk på Grefsen videregående skole forelsket jeg meg i omtrent jevnaldrende Holden Caulfield, hovedpersonen i J.D. Salingers roman The Catcher in the Rye. Jeg likte aldri spesielt godt å være tenåring, og lengtet alltid tilbake til uskylden på barneskolen. Sånn sett kjente jeg meg igjen i Holdens syn på voksenverdenen som falsk og fordervet. Senere hadde jeg boka på pensum da jeg studerte amerikansk litteratur på Blindern.

I begynnelsen av 20-åra oppdaget jeg Tor Ulvens dikt, som jeg etter hvert har fått et avhengighetsforhold til. I mang en ledig stund har jeg hentet fram pocketutgaven med Ulvens samlede dikt, og lest gjennom favorittene på nytt. Jeg har lest både Ulvens samlede dikt og hans samlede kortprosa utallige ganger, og for hver lesning oppdager jeg nye ting i tekstene, som gjør inntrykk. Disse tekstene lever sitt eget liv, både innenfor og utenfor bokas permer, og det er utrolig fascinerende.

Den fjerde boka som må nevnes her er nok Nils-Øivind Haagensens Adressebøkene, som egentlig er tre diktsamlinger i en bok, nærmere bestemt 23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring (2002), Enkelte dikt (2003)og Nils-Øivind Haagensen skriver (2005). Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest denne trilogien, og den har helt klart betydd mye for meg, også utover det faktum at jeg valgte å skrive masteroppgave om boka. Faktisk vil jeg anslå at jeg har lest samtlige bøker i Nils-Øivind Haagensens forfatterskap atskillig mer enn fire ganger, bortsett fra romanen Det radioaktige fra 2001, som ikke appellerte like sterkt til meg som lyrikken.

Fremadskriden paa gammel Grund

2009-06-02T23:07:00.007+02:00

Nå som Store norske leksikon har blitt tilgjengeliggjort på nettet, har jeg moret meg med å finne kuriøse detaljer om litterære forbilder. Som for eksempel at Tor Ulven het "Arvid" til mellomnavn, at H-en i Olav H. Hauge står for "Håkonson", eller at Nils-Øivind Haagensens litterære stil karakteriseres som "fabulerende og reflekterende". Enda morsommere er det likevel å lese om min egen tippoldefar, Edvard Apolloniussen Liljedahl, som var en fremstående venstrepolitiker, (og ganske sikkert også en brautende vestlending) og som derfor har blitt behørig omtalt både her og på Wikipedia. Noe som ikke blir nevnt i Store norske leksikon, er at tippoldefar faktisk var en av de første som fikk høre om 7. juni-vedtaket om unionsoppløsning i 1905. Han befant seg i Vik i Sogn da han fikk beskjeden, og sendte straks et telegram til hovedstaden, som lød "Gud signe Fædrelandet og dets styre! Her flagger vi af glede over dagens beslutning. Tusen tak!"

Rent bortsett fra at Edvard Liljedahl fikk en sønn som het Apollonius Johan Liljedahl, som senere ble sogneprest og fikk flere barn, blant annet Anna Regine Liljedahl, som senere giftet seg med Anders Skogen og fikk flere barn, blant annet Åse Skogen, som er moren min, har han altså også klart å sette sine spor i historien. Og til glede for oss tippoldebarn har Store norske leksikon lagt ut en utdypende artikkel om ham, forfattet av Leiv Mjeldheim og hentet fra Norsk biografisk leksikon. Her framgår det blant annet at tippoldefar var en av hovedtalsmennene mot at Alexander Kielland skulle få dikterlønn i 1885 og 1886. Hvorfor? fordi det store Venstreflertallet i motsetning til Venstrebevægelsen ikke så noen "omsnuing fra roden til toppen", som var "en Styrke i Kiellands Arbeide", men "en jevn Fremadskriden paa gammel Grund". Jaså. Det skal sies at hans tippoldebarn, som er litteraturviter, ble temmelig overrasket over dette standpunktet. En slik opplysning kaster utvilsomt nytt lys over gamle familieportretter.

Edvard Liljedahl – utdypning
(NBL-artikkel)

Edvard Liljedahl, Edvard Apolloniussen Liljedahl, født 6. august 1845, fødested Vik, Sogn og Fjordane, død 10. oktober 1924, dødssted Vik. Politikar. Foreldre: Lærar og kyrkjesongar Apollonius Liljedahl (1806–84) og Britha Olsdotter Hopperstad (1809–89). Gift 18.10.1869 med Barbra Einarsdotter Ramsli (3.8.1850–25.10.1928), dotter til lensmann og gardbrukar Einer Larsen Ramsli (1810–88) og Sigri Lassesdotter Trondvik (1811–99).

Gjennom heile sitt offentlege liv representerte Edvard Liljedahl den vestlandske moderasjonen i norsk politikk med sitt lågkyrkjelege kultursyn og sin sosiale konservatisme. Tre gonger skifte han parti utan å endra grunnhaldning. To gonger hadde statsministrar bruk for han til å supplere skadeskotne regjeringar, først Johan Sverdrup 1889, så Høgres Jens Bratlie 1912. Men det var først og fremst i Stortinget Liljedahl sette spor etter seg som moderasjonens talsmann frå 1880-åra til 1909.

Liljedahl var lærarson frå Vik i Sogn, og etter eksamen frå lærarskolen i Balestrand 1864 og seminaret på Stord 1866 slo han seg ned som lærar og kyrkjesongar i Kyrkjebø. Der vart han ein sentral person i lokalstyringa, m.a. som ordførar i mange år. 1880 kom han på Stortinget som representant for Nordre Bergenhus amt og slutta seg til venstreopposisjonen. Han markerte seg snart som talsmann for den lågkyrkjelege retninga i Venstre som gjennom medrepresentanten hans frå amtet, statsråd Jakob Sverdrup, fekk stor innverknad på den nye venstreregjeringa 1884.

Under det skismaet som etter kvart utvikla seg mellom Johan Sverdrup og den meir radikale delen av Venstre, plasserte Liljedahl seg i den moderate grupperinga som var lojal mot statsministeren. Blant dei skiljande sakene hadde åndskulturelle spørsmål størst sprengkraft, og i dei stod han i fremste kampline. Da søknaden om diktarløn til Alexander Kielland kom opp 1885 og 1886, var Liljedahl saman med Lars Oftedal hovudtalsmann for motstandarane. Ikkje berre svinga han riset over “Fritænkeriet” i litteraturen, han gav saka ein kløyvande politisk dimensjon: “Jeg kan forstaa, at de, der i Venstrebevægelsen ser en Omsnuing fra Roden til Toppen, ser en Styrke i Kiellands Arbeide; men saa er ikke Tilfælde med det store Venstreflertal, som i sin Sag ser en jevn Fremadskriden paa gammel Grund.”

Da Venstre klovna 1888, følgde Liljedahl det moderate mindretalet. Han vart attvald til Stortinget og fungerte 1889–91 som fremste talsmann for den moderate gruppa i tinget. Han var òg statsråd fire månader 1889 under Johan Sverdrups siste forsøk på å halde regjeringa si ved makta. To år seinare medverka han til at dei moderate røysta for den Bernerske dagsorden, som felte Emil Stangs høgreregjering. Han høyrde da til ein “venstremoderat” fraksjon, som nærma seg dei “reine” først og fremst i unionspolitikken.

1891 fekk Liljedahl stillinga som postmeister i Ålesund og var ein periode utanfor politikken. Etter valet 1894 var han tilbake og representerte Ålesund og Molde fram til 1906, også medan han 1901–04 var postmeister i Bergen. No var han vald som venstremann, men han var ikkje blitt mindre moderat i si politiske framferd. Under den politiske krisa 1895 var han ein av arkitektane bak det tverrpolitiske initiativet til våpenkvile i unionskonflikten. Same året og dei følgjande markerte han seg som bremsekloss i den andre store venstresaka, røysterettsutvidinga. Liljedahl ville gå varsamt og stegvis fram: “Naar man er blevet lidt ældre, saa har man lært, at der ligger adskillig Magt i Moderationen,” vitna han i debatten. Han følgde same rettesnora også i sosiale reformspørsmål. 1899–1900 var han president i Odelstinget, 1900–03 i Stortinget, og frå 1903 var han formann i kyrkjekomiteen.

Politisk gleid Liljedahl meir og meir bort frå hovudstraumen i Venstre, og 1906 vart han vald i einmannskrinsen Ytre Sogn i konkurranse med den offisielle venstrekandidaten. I Stortinget høyrde han til “samlingsvenstre”, som solidariserte seg med Christian Michelsens regjering og vart stengt ute frå Venstre ved konsolideringa 1908. Resten av perioden var han leiar for gruppa av utestengde, dei “uavhengige”. Han var samtidig stortingspresident.

Liljedahl søkte ikkje seinare val til Stortinget, men gjekk 1912 inn i Jens Bratlies regjering som kyrkjeminister. Regjeringa fekk mindre enn eit års levetid. Sidan var han utanfor politikken og budde i Vik i Sogn til han døydde 1924.

Edvard Liljedahl vart utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden 1896 og til kommandør av 1. klasse 1901. Han hadde storkrossen av den franske Æreslegionen og var riddar av den svenske Nordstjärneorden.
Kilder og litteratur

* HEH 1912
* Lindstøl, bd. 1, 1914
* H. Koht: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
* O. Hoprekstad (red.): Bygdabok for Vik i Sogn, bd. 1 og 3, Bergen 1951/1958
* Protokoll for Venstres stortingsgruppe 1883–1940, bd. 1, 1975
* L. Mjeldheim: Folkerørsla som vart parti. Venstre frå 1880-åra til 1905, Bergen 1984
* A. Førsund: Ættebok for Kyrkjebø, Stavanger 1995

Når studiet blir lidenskap

2009-06-01T12:11:00.005+02:00

Å studere kunst, musikk eller litteratur krever full hengivenhet, men gir små muligheter for økonomisk uttelling. For noen er det deres eneste utvei.

Gulv og vegger er dekket av malingflekker i alle farger. Pensler og skisser krangler om plassen. Vi sitter inne på atelieret til masterstudent Bodil Cecilie Paus, i andre etasje på Kunstakademiet. I 90 prosent av studietiden sin står hun her inne alene og maler, 50 timer i uka. Paus tok valget om å bli billedkunstner allerede som 16-åring, og har aldri angret. - Det kan ta et helt liv å utvikle seg som maler, så jeg må dedikere meg til kunsten og gå inn i den hundre prosent, sier hun.

Om sommeren har hun pleid å jobbe som servitør, for å tjene til livets opphold.
- Da er det ofte vanskelig å gjenvinne disiplinen til å male ti timer i strekk på atelieret, sier hun.

Ifølge Helga-Marie Nordby, daglig leder for Unge kunstneres samfund, finner mange etter hvert ut at kunstnertilværelsen blir for krevende. - Den økonomiske situasjonen blir som oftest for vanskelig å takle. Arbeidstiden er også utfordrende. Det er få som skiller mellom hverdag, helligdager og ferier, sier hun.

I fjor presenterte Telemarksforskning en levekårsundersøkelse for kunstnere, som viser at det er en inntektsmessig forskjell mellom skapende og utøvende kunstnere. Skapende kunstnere, som billedkunstnere og forfattere, har stort sett hatt lave kunstneriske inntekter, og trengt offentlig støtte i form av stipendier. Utøvende kunstnere, som musikere og skuespillere, ansettes derimot oftere i offentlig subsidierte institusjoner, med grei tarifflønn.

Per Mangset, professor i kulturstudier ved Høgskolen i Telemark, var med på å utarbeide undersøkelsen. Ifølge Mangset motiveres mange kunstnerspirer av en ubønnhørlig tro på egen suksess. - Økonomisk sett er det ofte irrasjonelt å velge å vie livet sitt til kunsten. Imidlertid har mange unge kunstnere en tilnærmet blind tro på at akkurat de vil lykkes, selv om mye skulle tilsi det motsatte. Du føler deg kallet, og tror at akkurat du skal trekke vinnerloddet i et arbeidsmarked som kan minne om et lottospill, sier han.

For Paus er kunsten så viktig at hun er villig til å ofre mye for å kunne male resten av livet. - Hvis det viser seg at jeg ikke får solgt bildene mine, tar jeg en jobb som gjør at jeg klarer meg akkurat økonomisk, så jeg kan bruke fritiden til å male, sier hun.

Nordby mener at kunstnere har en spesielt sterk identitetsfølelse knyttet til yrket sitt, som ikke er en ni til fire-jobb. - Det er et fantastisk privilegium å få vie livet sitt til kunst. For de fleste overskygger det en utfordrende hverdag med et økonomisk minimum.

Paus opplever at 70 prosent av prosessen bak et maleri er vanskelig, mens de korte stundene hvor alt flyter, gjør det hele verdt det. - Når jeg føler at det løsner, får jeg et slags kick. Det å male er et narsissistisk arbeid. Hver gang jeg begynner på et nytt maleri, føles det som om jeg skal slå min egen rekord på løpebanen, sier hun.

For forfatter og student Inger Bråtveit førte lidenskapen for å skrive til at hun måtte ta pause fra studiene. Hun skriver egentlig masteroppgave om Tarjei Vesaas’ roman Is-slottet, men la i fjor oppgaven på hylla for å skrive ferdig romanen Siss og Unn. Den er i stor grad er inspirert av Vesaas-romanen. Etter å ha arbeidet skjønnlitterært med Vesaas, synes Bråtveit det er vanskelig å vende tilbake til å analysere forfatterskapet hans.

- Etter bokutgivelsen skjedde det jeg hadde fryktet: jeg møtte meg selv i døra. For meg er det vanskelig å skrive på oppgaven så lenge jeg ikke føler suget lenger. Jeg har tatt det ut et annet sted, sier hun. Pensumet og undervisningen på allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo vektlegger litteraturteori og analyse, men Bråtveit bedyrer allikevel at hun har fått et stort skjønnlitterært utbytte av studiene. - Som forfatter leser jeg akademisk teori litterært, og blir inspirert av bildebruken, sier Bråtveit. Hun har hele tiden jobbet ved siden av studiene og skrivingen.

- Hvordan får du økonomien til å gå rundt?
- Der traff du et ømt punkt. Det går ikke helt rundt. Men det at kombinasjonen av å være litteraturviter og forfatter er en dårlig økonomisk deal, har jeg vært klar over fra dag én.

- Er det noen likhetstrekk mellom litteraturstudiet og studier av musikk og kunst, med tanke på et usikkert arbeidsmarked?
- Ja, utgangspunktet er vel at du har en genuin lidenskap for det du vil studere, og lidenskapen er større enn ønsket om å gå ut i en sikker jobb, hvor du kan tjene mye penger, sier hun.

Noen klarer imidlertid å kombinere lidenskap med å holde hodet over vannet rent økonomisk.

- Få ting gir så stor tilfredsstillelse som å komponere musikk som gir mennesker en kollektiv opplevelse. Det å lage film- og TV-musikk, som utrolig mange tar stilling til, kulminerer i noe som er mye større enn deg selv, sier Raymond Enoksen. Han tar to masterstudier parallellt ved Norges musikkhøgskole: master i anvendt musikkteori og diplomstudiet i komposisjon, med spesialisering i filmmusikk.

Enoksen hadde gode nok karakterer til å kunne studere hva han ville. - Jeg kunne valgt jus eller medisin, men jeg valgte musikken. For meg fantes det ikke noe alternativ, sier han.

Siden 2004 har han samarbeidet med Geirmund Simonsen i selskapet Dreamscores. De har blant annet komponert musikk til alle Lars Monsens serier på NRK, Hvaler på TV2, en rekke reklamer og dokumentarer, samt filmen Svik, som kommer på kino til høsten.
- Jeg har studert klassisk komposisjon, og Geirmund har pop- og jazzbakgrunn. Vi utfyller hverandre, sier han.

Hardt arbeid har ført til at Enoksen i dag er heldig nok til å leve av musikken.
- Når jeg jobber intenst med et prosjekt, kan det ta uker og måneder i strekk, sier Enoksen.

Nå står han mellom akademia og et profesjonelt virke som mediakomponist. - Få av mine gamle lærere fra komposisjonsutdanningen hadde nok trodd at jeg skulle gå i denne retningen og i tillegg gjøre det bra, sier han. Enoksen understreker at komposisjonsstudiet i seg selv ikke er noen konkret utdanning som gir deg en fast stilling med en levelig inntekt.

- Komposisjonsstudiet gir deg en palett av ferdigheter som du må bygge videre på selv. Det å lage filmmusikk er den eneste måten man kan livnære seg på som komponist i dag, foruten bestillingsverk og statsstøtte. Fordi det er et stort marked som etterspør kommersiell musikk, har dette blitt en viktig alternativ levevei for mange komponister, sier han.

Ved å bygge opp sin egen virksomhet og gå i en kommersiell retning, har Enoksen trukket vinnerloddet. Veien kan virke lang fra musikkgründerens kontor til kunststudentens atelier, der vi er i ferd med å avslutte samtalen.

- Det var en fin avveksling at du kom hit. Som regel står jeg jo bare her inne alene og maler, sier Paus smilende, før hun lukker døren til atelieret.

Tekst: Christine Skogen Nyhagen
Foto: Lena Nielsen
Trykket i Universitas 27. mai 2009

Fanene klirrer i vinden

2009-05-31T21:24:00.003+02:00

"Gjendikting er egne dikt", heter det i Jan Erik Volds brevsamling Under Hauges ord. I Olav H. Hauges tilfelle ble det omfattende oversettelsesarbeidet til et forfatterskap i forfatterskapet. Fra tidlig ungdom av oversatte han engelskspråklige 1800-tallspoeter, og etter hvert tyske og franske modernister. Ifølge Torgeir Skorgen var gjendikting både et kulturpolitisk og et eksistensielt prosjekt for Hauge. Han ønsket å utvikle nynorsk som europeisk kulturspråk, og finne litterært beslektede samtalepartnere.

Mellomrom II inneholder essays av ulike litteratuvitere og forfattere. For oss poesinerder som betrakter Hauge som en mester, er antologien en skattekiste. Ikke minst kan vi lese Eldrid Lundens intervju med Hauge fra 1984, som hun ikke fikk bruke den gang, fordi han mente det var "berre tullprat". Vi kan nesten høre gartneren fra Ulvik kommentere uenigheter om oversettelsen av Hölderlins dikt "Midtveges i livet":

Dei betyr faner, men dei betyr ogso vindhane, veit du. Då eg fyrst las det på tysk så las eg (deklamerer): Im Winde klirren die Fahnen! Fanone klirrar i vinden! [...] men so kjem då desse (ler) saklege og seier at fanor dei klirrar ikkje. Men ein vindhane, han klirrar! Og altså må det vere det han har meint.

Tekst: Christine Skogen Nyhagen.
Trykket i Universitas 27. mai 2009.

Mangesidig om monstre

2009-05-31T21:13:00.004+02:00

Forestillingen om det monstrøse blir ikke helt den samme etter at du har gitt deg i kast med Simen Hagerups nye bok. Her hoppes det fra språklige og historiske utlegninger om bakgrunnen for begrepene "monster" og "zombie" til dikt og kortprosa om nettopp monstre og zombier, og videre til kåserier om oppskriftsmessig litteraturkritikk og det intime ved leserbrevet som sjanger. Hagerup leker seg med monsteret som fenomen fra flere ulike, og gjerne uventede, perspektiver.

For eksempel foretar han en eiendommelig analyse av klasseskillet mellom monstre og zombier. Kjente monstre som Grev Dracula og Minotauros er bilder på adelen som et monster,individer som terroriserte befolkningen i forhold til en føydal logikk, mens zombier er en monstrifisering av bermen og armodet.

Her eksperimenteres det lett og uhøytidelig med sjangere, bilder og observasjoner. Som en motvekt til forutsigbare bokanmeldelser, drømmer Hagerup om at en marinbiolog skal gjøre en tolkning av Moby Dick, som er helt blind for bokens litterære kvaliteter, men som bare er ute etter å ta Melville i faktiske feil. Jeg fryder meg over ideen, og venter i spenning på at noen skal ta ham på ordet, og angripe fortellerens tvilsomme analyser av spermasetthvalen.

Tekst: Christine Skogen Nyhagen.
Trykket i Universitas 27. mai 2009.

Nærmere skuespilleryrket

2009-05-24T09:06:00.003+02:00

Skuespillerstudentene ved Kunsthøgskolen går i Julia Roberts' og Jude Laws fotspor i avgangsforestillingen "Nærare". I to omganger.

De åtte studentene som nå avslutter sitt tredje år på bachelor skuespillerfag ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO)har valgt å fremføre den engelske dramatikeren Patrick Marbers "Closer" som sin avgangsforestilling. Stykket ble satt opp på scenen for første gang i 1997, men mange vil nok kjenne det bedre gjennom filmen fra 2004, med Natalie Portman, Julia Roberts, Jude Law og Clive Owen i hovedrollene. Skuespillet omhandler to menn og to kvinner som møtes ved ulike sammentreff i London på 90-tallet, og som vikles inn i kompliserte parforhold preget av løgn og bedrag.

- Jeg kjente bare til filmen fra før av, og visste ikke at den var basert på et skuespill før vi begynte å jobbe med stykket, sier Janne Heltberg Haarseth. Hun forteller at alle de åtte studentene på kullet spilte mot hverandre inntil for to uker siden, da regissør Vladimir Bouchler delte dem inn i to grupper, som spiller hver sin versjon av stykket.

Å "fake" ærlighet

Denne kvelden står gruppe 2 på scenen, bestående av Janne Heltberg Haarseth som spiller Alice, Eivin Nilsen Salthe som spiller Dan, Ingeborg Sundrehagen Raustøl som spiller Anna, og Herman Bernhoft som spiller Larry.

Avgangsforestillingen spilles på nynorsk, under tittelen "Nærare". - Dette er det første stykket vi har spilt på nynorsk, og jeg synes nynorsk kler skuespillet veldig godt. Det er morsomt for oss å få spille psykologisk realisme, for vi har på en måte gjemt oss bak ulike sjangere og stiler til nå. Dette stykket er mer nakent, sier Ingeborg Sundrehagen Raustøl, som fra før av er kjent for sin rolle som May Halvorsen i Hotel Cæsar.

Haarseth mener at et viktig tema i stykket er at man ikke for enhver pris trenger å vite alt om hverandre hele tiden. - Av og til kan det være skremmende å komme altfor nær hverandre, sier hun. Herman Bernhoft påpeker at det ligger mye i skuespillets tittel "Nærare". - Når tilskuerne forlater salen, har skuespillet forhåpentligvis hatt sin virkning, så de drar hjem med ønsket om å komme nærmere menneskene rundt seg. Jeg leste et sted at ærlighet er det viktigste i et forhold. Så lenge du klarer å "fake" ærlighet, kommer du langt, sier han.

Tolker karakterene ulikt

- Tolker de to gruppene skuespillet ulikt?

- Marie Blokhus og jeg har grunnleggende forskjellig grunnpuls, og dette overføres til karakteren Alice. Det at vi som skuespillere har forskjellig tempo og rytme, påvirker for eksempel hvordan karakteren responderer på ting, og hvor mye hun gir av seg selv, sier Haarseth.

- Hvor viktig er avgangsforestillingen for dere?

- Alt det vi gjør underveis i skuespillerutdanningen er viktig, ikke bare denne forestillingen, sier Haarseth.

Skjønt, avgangsforestilling er kanskje en liten overdrivelse. Raustøl forteller nemlig at ikke alle på kullet har valgt å gå ut i arbeidslivet med en gang. - Fem av oss fortsetter på det fjerde påbygningsåret ved Fakultetet for scenekunst, mens tre av oss går ut i jobb, sier Ingeborg Sundrehagen Raustøl.

Avgangsforestillingen hadde premiere på Scene 6 ved KHiO onsdag 13. mai, og spilles for siste gang med gruppe 1 fredag 22. mai.

Tekst: Christine Skogen Nyhagen
Foto: Ketil Blom
Trykket i Universitas 20. mai

Ironisk krigsnostalgi

2009-05-22T17:44:00.004+02:00

Det er krig på gang, i hvert fall på CD-spilleren. I bakgrunnen høres lyden av fly, skudd og marsjerende soldater før Anton Ruud drar i gang tittelsporet på albumet War, med overdrevet amerikansk uttale: me and the guys in '44/ we went down to join the war/ a barber I knew from Tennessee/ we shot 'em down in Normandie.

Kort fortalt består albumet av rocka country- og bluegrass- låter i parodisk Old Style, som omhandler fiktive fortellinger fra andre verdenskrig, akkompagnert av banjo, fele- og munnspill. Det dreier seg om soldatens indre kamp mellom Gud og Djevelen, om underdanige kvinner som trygler på sine knær, og hardbarka mannfolk som drikker seg i hjel, med et selvmordsbrev som lyder "I see you all in Hell".

Anton Ruud & The Wrong Way Home har åpenbart forelsket seg i amerikanske myter og stereotype bilder av bygdekulturen. Dette kan muligens virke avskrekkende. Men denne lytteren lar seg sjarmere. Oslobandet har tross alt levert et humoristisk og originalt konsept, som står seg bedre og bedre etter flere gjennomlyttinger. Merkelig nok ender den ironiske krigsnostalgien deres nesten opp med å bli overbevisende:

I'll play country for his ears and my words they will explain/ don't know where, don't know when but we'll meet again some day.

Tekst: Christine Skogen Nyhagen
Trykket i Universitas 13. mai

Og hun kalte John sola

2009-05-19T23:56:00.003+02:00

I går markerte jeg det temmelig dystre sammentreffet at Ian Curtis og Tor Ulven begikk selvmord på samme dato, 18. mai. I dag bestemte jeg meg for å gjøre nok en kuriøs markering her på bloggen. 19. mai 1962, for 47 år siden, sang nemlig Marilyn Monroe "Happy Birthday" for president John F. Kennedy i Madison Square Garden. Hun ankom scenegulvet ganske
forsinket, iført åletrang kjole og tydelig påvirket av rusmidler. Monroe hadde i lang tid slitt med depresjoner, og irriterte vettet av filmstaben bak "Something's Got to Give" ved å utebli så mye fra settet at flere scener måtte utsettes om og om igjen. Filmen ble aldri fullført, men flere uforglemmelige klipp av en Monroe med nervene utenpå huden, er bevart. 5. august 1962 samme år ble hun funnet død i sitt hjem i Los Angeles. Det kan fortsatt ikke fastslås helt sikkert om hennes død skyldtes en overdose ved et uhell eller ikke. Halvannet år senere døde også bursdagsbarnet Kennedy, etter å ha blitt skutt i en åpen bil i Dallas. Med andre ord: 19. mai 1962 i Madison Square Garden var ikke en hvilken som helst fødselsdagsfeiring. Men en begynnelse. Begynnelsen på slutten av en æra.

Min barndomsheltinne Vanessa Paradis ga i 1988 ut plata "Marilyn et John". Tittelsporet på plata er i to versjoner, en på fransk og en på engelsk. Den engelske oversettelsen av den franske teksten kan virke noe merkelig, men det er kanskje det som gjør den fin. Synes nå i hvert fall jeg.

Marilyn was Russian
And she called John
The sun
Admiration, vibration
Just an L.A.
Fast song
Just power, just soul
Just Rythm and a view
And just swing from the South
And from there he knew
Marilyn was alone

On the wrong vibration
Just a phone-call coin away
From the sun

Marilyn

Marilyn was an alien
And she called John
Home
Admiration, frustration
Just an L.A.
Fast song
Just perfume, just flesh
And from there he knew
Marilyn was alone

In the wrong direction
Just a phone-call coin away
From the sun

Må vente på e-bøker

2009-05-19T16:27:00.006+02:00

Har du lest i avisen at du om kort tid har hele pensum digitalt? Vel, det stemmer ikke helt.

Hvis utviklingen går som forlagene ønsker, vil du i løpet av de neste fem årene kunne erstatte tunge bøker og kompendier med en hendig e-bokleser som inneholder hele pensum. - Alle som har spådd om når e-boka får sitt kommersielle gjennombrudd, har endt opp med å drite seg ut, uttaler imidlertid Svein Skarheim, forlagssjef i Universitetsforlaget. I dag er det mye prat om e-bøker, men markedet er ikke helt modent ennå, skal vi tro Skarheim.

- For fem år siden uttalte Bill Gates med stor tyngde at lærebøker på papir bare hadde få år igjen. Nå ser vi at det kommer til å ta lengre tid. Med fare for å bli utledd, tror jeg at ting vil se annerledes ut om fem år. Men det forutsetter at teknologien blir forbedret, sier Skarheim. Ifølge ham er e-bokleserens funksjonalitet foreløpig ikke god nok til å få et skikkelig gjennombrudd for pensumlitteratur. Dagens e-boklesere er best egnet til lesing av skjønnlitteratur.

- Når du leser faglitteratur, har du behov for å kunne gjøre notater og finne lett frem til det du ønsker å lese. Den dagen vi får en e-bokleser som er like brukervennlig som en iPod, vil vi kunne presentere digital faglitteratur, sier Skarheim.

Momsfritak må til

Fredrik Nissen, administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag, påpeker at e-bøker i dag er belagt med moms, noe som bremser utviklingen av digital litteratur.
- For å sikre et bredt tilbud av bøker og rimelige bokpriser i et lite språksamfunn som det norske, har myndighetene besluttet at bøker skal være fritatt for moms. Imidlertid gis det ikke momsfritak på e-bøker, slik at det tillegges 25 prosent på prisen. Dette hindrer tempoet på den digitale utviklingen, sier Nissen.

Per Christian Opsahl, ansvarlig redaktør for Den norske Forleggerforening, forteller at Forleggerforeningen har sendt innspill til Kulturdepartementet om at e-bøker bør ha samme avgiftsgrunnlag som trykte bøker og lydbøker. - Vi mener at ordningen er uheldig for satsningen på e-bøker. Høye priser kan legge en demper på folks interesse. Men dette er et politisk spørsmål, sier Opsahl.

Tilgjengelig og miljøvennlig

I 2005 testet Gyldendal Akademiske og Universitetsforlaget ut et prøveprosjekt på det førsteårige sosionomstudiet ved Høgskolen i Østfold. Studentene kunne laste ned hele pensumet digitalt. Prosjektet slo overhodet ikke an, og studentene fortsatte å bruke pensum på papir. - Dette skyldtes nok feil valg av studenter, feil tidspunkt og feil teknologi. Neste gang skal vi rette oss mot en mer teknologivennlig studentgruppe, sier Skarheim.

Eddy Robertsen, daglig leder for teknologiselskapet Elittera, forteller at e-bokleserne vil få bøybare skjermer og farger i løpet av de neste årene.

- Hva er de største fordelene ved e-bokleseren?

- Tilgjengelighet er nøkkelordet. Investering i en e-bokleser lønner seg økonomisk, med tanke på hvor stort innhold den rommer. Dessuten er den mer miljøvennlig, sier han.

Også Nissen framhever tilgjengelighet som en klar fordel.- For meg personlig vil den største fordelen være at det blir mulig å laste ned all verdens litteratur når som helst og hvor som helst. Når jeg leser en interessant bokanmeldelse, kan jeg laste ned boka og lese den umiddelbart, sier han.

Svein Skarheim tror imidlertid ikke at utviklingen av digital litteratur vil føre til papirbøkenes død. - Når det gjelder pensum, har noen fortsatt romantiske forestillinger om at lærebøker skal være på papir. I dag ser vi at platesamlingen har blitt et møbel, mens det er iPoden som er i bruk. Om noen år vil vi ha det samme forholdet til det digitale pensumet som vi har til iPoden, sier Skarheim. Vel vitende om faren for å drite seg ut.

Tekst: Christine Skogen Nyhagen
Trykket i Universitas 13. mai 2009

Blå mandag

2009-05-18T00:55:00.006+02:00

Tor Ulven og Ian Curtis

"Han utga kun fem diktsamlinger og fem prosabøker i sin levetid, men hans diktning vil stå igjen som noe av det ypperste vårt lille land har frembragt etter krigen. Han skapte skole for hvordan en norsk poesi- eller kortprosautgivelse skulle se ut. Samtidig har hans tilbakeholdne fremtoning og aura gitt ham en ikonstatus som en slags litteraturens Ian Curtis, med stor tiltrekningskraft på sortkledde, unge grublere".

Dette skriver Audun Vinger om Tor Ulven i Vinduet nr. 3/2008, som hadde Ulvens forfatterskap som hovedtema. Det Vinger kanskje ikke er klar over, og som han i hvert fall ikke har nevnt i essayet, er at Ian Curtis og Tor Ulven faktisk tok livet av seg på samme dato, henholdsvis 18. mai 1980 og 18. mai 1995. Dystert sammentreff? Ja, ganske sikkert. Men likevel litt kuriøst, ettersom den mørke auraen i Ulvens forfatterskap og Ian Curtis' tekster har visse likheter. Og tanken på at det i dag er mandag 18. mai, tilfører unektelig New Orders klassiker Blue Monday en ny betydning.

Ikke tanken på døden. Nei,ikke den som gjør at du alltid føler en smerte ved våren, en ising som når man drikker vann etter å ha spist kamferdrops, det er kanskje ikke engang en smerte, men en sorg, en fortvilelse, over hva? tenker du, og fortsetter: over ulevd liv; ikke gremmelse eller angst for at du om en viss tid ikke skal oppleve noe som helst mer (døden skremmer deg mindre jo eldre du blir),men den nagende fornemmelsen av ikke å ha opplevd noe, ikke ha hatt noe virkelig liv, og, enda verre, at det er for sent å oppleve noe, eller kanskje heller at det du skulle opplevd var noe helt annet enn det som faktisk hendte deg, atdu har gått glipp av noe,uten at du kan sihva det var,og at det nå er for sent, og at hele livet ditt på en måte er bortkastet, et blindebukkforsøk som ikke førte frem. Men det verste er kanskje, tenker du,den fryktelige anelsen om at det ikke, ikke på noen vesentlig måte, kunne blitt annerledes, at det ikke ville hjulpet deg om du hadde truffet andre valg, oppsøkt andre personer, bodd andre steder,hatt et annet yrke, blitt en annen kones ektemann og enkemann,og så videre, at en omdisponering av alle disse faktorene ikke ville ført til at du kjente mindre smerte ved våren (som nå) samtidig som du egentlig avskyr vinteren,og liker våren, og derfor er glad når den kommer. Hvorfor er du det?

(Fra Tor Ulvens Avløsning, utgitt i 1993).

Different colours, different shades
Over each mistakes were made
I took the blame
Directionless so plain to see
A loaded gun won't set you free
so you say

We'll share a drink and step outside
An angry voice and one who cried
We'll give you anything and more
The strain's too much, can't take much more
I've walked on water, run through fire
Can't seem to feel it anymore
It was me, waiting for me
Hoping for something more
Seeing me this time, hoping for something else

(Fra Joy Divisions "New Dawn Fades", en av låtene på albumet Unknown Pleasures fra 1979).

Fra uskyld til undergang

2009-05-17T09:11:00.007+02:00

Da Herman gikk sin seiersgang på kino i 1990, var jeg åtte år gammel. Tre år yngre enn hovedrolleinnehaver Anders Danielsen Lie. Jeg så filmen mange ganger, både på kino med mamma og på skolen, og jeg elsket den. Spesielt scenen hvor han løper gjennom Frognerparken med skolesekk på ryggen og prøver å fange løvene med munnen, scenen hvor han står på broen i regnet, med gul regnfrakk og sydvest og kaster kammen uti vannet, mens han lurer på om den vil ende opp i Adapazari, og scenen hvor han løper gråtende gjennom Frognerparken på vei hjem fra sykehuset, hvor han fant bestefaren sin død, og forestiller seg at han løper rett inn i armene på bestefaren, på samme måte som han gjorde på barndomsbildet på veggen. Kanskje ikke så rart at jeg fra da av har hatt en tendens til å assosiere Frognerparken med Herman. Sammen med filmen Bak sju hav, som kom året etter, var Herman et av de store samtaleemnene på barneskolen vår i de tidlige 90-åra. Når jeg tenker tilbake på 17. mai-feiringene på Lindeberg barne-og ungdomsskole, tenker jeg på den lange ventetiden før vi kunne få innta vår plass i barnetoget med de andre titalls Osloskolene, nitidige korøvelser med "Når våren ånder på li og fjell", nuppete strømpebukser - og sluttscenen i Herman, hvor den skallete lille gutten og den rødhårede jenta fra den andre siden av byen finner sin vei ut av 17.mai-toget, side om side. Ruby spiller i Uranienborg skolekorps, men stopper opp og forlater de andre i det hun ser Herman. Han gir henne et bekreftende nikk, og de finner sammen. Akk,hadde kjærligheten bare vært så enkel.

Det er langt fra den uskyldsvakre sluttscenen i Herman til den mørke åpningsscenen i Reprise, hvor Joy Divisions desillusjonerte låt "New Dawn Fades" akkompagnerer bildene av bunadkledde nordmenn, rødruss og barn i god nasjonalistisk ånd, på vei nedover Karl Johan i 17. mai-toget. Men det er ikke så langt til scenen hvor Philip, i Anders Danielsen Lies skikkelse, fantaserer om at han egentlig møtte Kari, i Viktoria Winges skikkelse, for første gang i et 17. mai-tog i Oslo, hvor de gikk sammen med hver sin barneskole. Kanskje ikke så rart at jeg har en tendens til å assosiere 17. mai med Anders Danielsen Lie. Fordi begge disse filmene han har medvirket i, har fanget vår generasjons forhold til 17. mai-feiringen i Oslo, på godt og vondt.

Du skal leve ditt liv!

2009-05-04T15:41:00.007+02:00

Kunststudent og bokdebutant Sebastian Uul vil omformulere Kristianiabohemens første bud.

I fjor høst utkom en tynn billedbok på Fritt Forlag, med sparsommelig tekst og ekspressive illustrasjoner. Boka handler om en gammel forfatter som har blitt anerkjent og oversatt verden over. Likevel er han ulykkelig, for alle erfaringene han har gjennomlevd har vært i litteraturen. Han har aldri forlatt skrivepulten.

Mannen bak billedboka er 22 år gamle Sebastian Uul, som studerer på Einar Granum kunstfagskole. Hans litterære inspirasjonskilder skriver seg hovedsakelig tilbake til 1800-tallet. En av dem er forfatter og anarkist Hans Jæger, som var en sentral skikkelse i Kristianiabohemen. Uul har tenkt en del på Jægers mantra "du skal skrive ditt liv", som ble oppført som det første av Kristianiabohemens legendariske ni bud.

- I mange tilfeller er det enda viktigere å leve det. Ikke minst for i det hele tatt å ha noe å skrive om. Og skrivingen er ikke nødvendigvis så viktig heller. I hvert fall ikke for folk flest. Jeg tror mange føler en slags rastløs angst for ikke å få gjort noe ut av livet. Målene kan være vidt forskjellige, men det at vi drømmer har vi alle til felles. Og ingenting er tristere enn ulykkelige drømmere, sier Uul.

Gamle klokker og kvistværelser
Inne på den gamle forfatterens arbeidsværelse henger det et veggur, som syr dagene hans sammen med tikkingen sin.

Da jeg leste boka, minte den meg veldig om historien om Faust, den lærde mannen som fordyper seg i bøker og aldri lever ut livet sitt. Så inngår han en pakt med Djevelen, for å vinne tilbake det tapte. Har du latt deg inspirere av Faust?

- Folk jeg har snakket med, som har lest boka, har assosiert til alt fra Munchs maleri "Mellom klokken og sengen" til Edgar Allan Poes dikt "The Raven". Gamle dagers estetikk tiltaler meg sterkt, og det er lett å romantisere de grå-sorte dagene til unge poeter i usle kvistværelser, enten de er skildret av Dostojevskij, en ung Hamsun eller Hans Jæger. Stikkordet her er stemning. Og det litt gammeldagse, men likevel tidløse, som vi finner hos Kafka eller danske Hans Scherfig, for å nevne noen, er klare inspirasjonskilder for meg.

Hvordan fikk du ideen til det særegne visuelle språket i "Utenfor vinduet"? Og hvordan samordnet du stemningen i historien med illustrasjonene?

- I utgangspunktet skal teksten kunne stå på egne bein, men jeg likte ideen om å tilføre historien lys og farger, eller altså dunkle rom og skeive perspektiver, ved hjelp av illustrasjoner. Bildene skulle også inneholde metaforer og symboler som går utover det teksten får sagt på egenhånd. Bruken av collage-elementer ble trukket inn som et forsøk på å få fram personligheten til hovedpersonen, og hvordan hans forhold til virkelighet og fiksjon fortoner seg, og muligens forandrer seg, i løpet av historien.

Tygde på stoffet i tre år
Sebastian Uul forteller at han brukte tre år på å ferdiggjøre "Utenfor vinduet".
- Jeg er en fryktelig treig fyr, og en ordentlig grubler, så istedenfor å ta det hele i et jafs gikk jeg og tygde på det mens jeg spredte arbeidet over tre år.

Hvordan opplevde du å samarbeide med et lite og uavhengig forlag som Fritt Forlag? Hvorfor valgte du dem framfor de større og mer etablerte forlagene?

- Det var helt tilfeldig at den havna der. Vi kom i kontakt i forbindelse med noen andre oppdrag jeg gjorde for dem. De var gira på prosjektet mitt, som jeg anså som så å si ferdig da jeg viste dem det, et par måneder før boka endelig gikk i trykken. Noen ganger får man bare følge strømmen av uventede hendelser, tenkte jeg. De kom inn helt på slutten av en lang prosess, med gode råd og tips. Og de gangene jeg sto å bakbeina, lot de meg være sta. Du kan sikkert si at de ga meg større frihet enn jeg strengt tatt trengte. Men på den måten føltes det som å jobbe seriøst, og samtidig veldig fritt, forteller han.

Uul akter ikke å bli like handlingslammet som forfatteren han har skrevet om.
Har du planer om flere bokutgivelser framover?
- Jeg har mange klare drømmer og en del vage planer. Det er mye som venter på å bli satt ut i livet, så jeg har ikke tenkt å gi meg med dette. Neste gang skal jeg ikke bruke så lang tid. Tenke mindre. Gjøre mer.

Tekst: Christine Skogen Nyhagen
Intervjuet er trykket i Argument 3/2009

Forsvinning er dannelse: Tor Ulven og Picnic at Hanging Rock

2009-05-03T20:42:00.011+02:00

I dag tenkte jeg å skrive om to ting jeg har et lidenskapelig forhold til, nærmest på grensen til besettelse: den australske filmen Picnic at Hanging Rock fra 1975, og forfatterskapet til Tor Ulven (1953-1995). Førstnevnte oppdaget jeg ved en tilfeldighet som 17-åring i 1999, en kveld jeg egentlig skulle konsentrert meg om å lese til eksamen i kunsthistorie. Filmen ble sendt på NRK2, som et innslag i ”kultfilm”-serien de hadde på den tiden. Jeg skrudde på TV-en under en pause i lesingen, og ble sugd inn mot skjermen. Sistnevnte oppdaget jeg også ved en tilfeldighet, noen år senere, helt i begynnelsen av tjueårene, da jeg ble kastet ut i en tilværelse som beboer på Bjølsen studentby hvor jeg gjennomgikk overgangen fra å være arkeologistudent til å bli litteraturstudent på Universitetet i Oslo. Jeg hadde nettopp fått Norsk litteraturhistorie av Per Thomas Andersen i gave av tanten min, og satt og bladde i boka. Typisk nok stoppet jeg opp ved bildet av Tor Ulven fordi jeg syntes han var en usedvanlig vakker mann med en tiltalende profil. Da jeg begynte å lese diktene som var sitert i antologien, var jeg solgt.

Når jeg nå har skaffet meg deluxe-dvd-en og sett Picnic at Hanging Rock om igjen, finner jeg flere paralleller mellom den australske filmen og Tor Ulvens forfatterskap. Tor Ulven må ha sett denne filmen. I hvert fall burde han ha sett den. Både tematikken og stemningen i filmen er påfallende Ulvensk, etter min mening. Den mest opplagte parallellen er selvfølgelig den merkverdige forsvinningen i filmen. Forsvinning er et tilbakevendende tema i Tor Ulvens forfatterskap, ikke bare i diktsamlingen Forsvinningspunkt fra 1981, men også i andre diktsamlinger, og i kortprosaen hans. For dere som ikke har sett filmen, omhandler den en pikeskoles utflukt til Hanging Rock på Valentinsdagen i 1900. Mystikken begynner når de ankommer Hanging Rock, og lærerinnens klokke har stoppet på slaget tolv. "Dead on twelve o'clock. Never stopped before. Must be something magnetic", utbryter hun. Fire av jentene bestemmer seg for å utforske det eldgamle fjellet på egenhånd , og forlater resten av gruppa,for så å forsvinne på mystisk vis. "Everything begins and ends at exactly the right time and place", sier den billedskjønne Miranda, som blir sett på som midtpunktet i jenteflokken. Vi får aldri vite hva som har hendt med jentene, om de har blitt voldtatt og myrdet, blitt angrepet av ville dyr, blitt bortført av romvesener, eller om de har falt inn i et tidshull og havnet i det filosofene kaller en parallell verden. To av jentene, Edith og Irma, vender tilbake til Mrs. Appleyard's College, mens de to andre jentene, Miranda og Marion, samt en av lærerne aldri blir funnet. Forsvinningen er og blir et mysterium, og heller ikke Edith og Irma husker hva som hendte på Hanging Rock.

Jeg prøver å skrive fortere
enn forsvinningen
farer
gjennom meg.

Jo.

De snør meg ned
levende. Solen
er bitte liten, men
altetende.

Tittelen på Tor Ulvens fjerde diktsamling, som ble utgitt i 1987, er Det tålmodige. I Ulvens forfatterskap er Det tålmodige en betegnelse på det ikke-menneskelige, det som eksisterer uavhengig av oss, som var der før vår fødsel og som vil være der etter vår død. De nøytrale naturfenomenene. Regnet, snøen, skogen,jorden, fjellet. Det som ikke plages av oppturer og nedturer, angst og depresjoner, begjær og sjalusi. For Ulven er opplevelsen av det paradisiske det at vi etter døden går over til å bli en del av disse naturfenomenene, og ikke lenger trenger å holde ut den menneskelige smerten og uroen.

Hva er så Det tålmodige i Picnic at Hanging Rock? Selvfølgelig Hanging Rock selv. Fjellformasjonen som har stått der i millioner av år. Waiting a million years, just for us, som Irma sier, under utflukten. Det kan hevdes at Det tålmodige på sett og vis overvinner det menneskelige i denne filmen, i og med at fjellet drar jentene til seg og ikke ser ut til å ville slippe taket.

Om jeg var død
nå, ville jeg ikke
ha opplevd

denne junidagens overtydelige
sol, og nesten urørlige
grønne løvverk,

jeg ville vært
alt det der.

En annen åpenbar parallell til Ulvens forfatterskap er naturligvis selvmordet. Som kjent, begikk Tor Ulven selvmord 41 år gammel i 1995. Selvmordet blir også ofte tematisert i hans forfatterskap, og temaet har typisk nok blitt desto mer myteomspunnet og lagt under lupen etter hans død. I Picnic at Hanging Rock møter vi den foreldreløse jenta Sarah, som er kuet av den tyranniske rektoren Mrs. Appleyard, får ikke lov til å være med de andre jentene på utflukten til Hanging Rock. Hun må i stedet være igjen på skolen for å lære seg valentinsdikt utenat. Sarah nekter imidlertid, fordi hun ikke liker diktene, og vil heller lese opp sine egne dikt, som hun føler seg mer komfortabel med, noe Mrs.Appleyard ikke vil høre snakk om. I filmen hentydes det til at Sarah er forelsket i Miranda. I hvert fall føler hun seg knyttet til Miranda. Hun skriver dikt om og til henne, og sitter og ser lengselsfullt på bildet av henne etter at hun har forsvunnet. "You must learn to love someone else, apart from me, Sarah. I won't be here much longer", sier Miranda i et forutseende øyeblikk. Når Mrs. Appleyard forteller Sarah at hun ikke lenger har mottatt økonomisk støtte fra Sarahs verge, og at hun derfor må sendes tilbake til barnehjemmet, tar fortvilelsen overhånd for Sarah, og hun kaster seg ut av vinduet og gjennom taket på drivhuset. Pikeskolens gartner finner henne død i drivhuset dagen etter.

Den som bare ikke var for feig til å gjøre slutt på det. Men noen trenger døden som sniffeklut eller sveisebriller for å overleve, merkelig nok. Tanken er søt. Lenge spekulerte jeg på vidløftige instrukser for begravelsen. Slik og slik stemningsskapende musikk, dette og hint bevegende dikt, den og den gripende sang, så og så vakre minnetaler, et cetera, men nå har jeg ombestemt meg. Dere kan bare grave meg ned eller brenne meg opp uten seremoniell. Eller med akkurat det seremoniell som måtte passe dere. Orgel eller kazoo, det samme kan det være.

Samtlige av jentene i filmen er iført lange, hvite sommerkjoler, med hatter og hansker. De ensfargede viktorianske kostymene får scenene til å ligne romantiske landskapsbilder fra 1800-tallet. Med tanke på hvor glad Ulven var i å skildre landskapsbilder fra fordums århundrer, blir denne parallellen desto mer tydelig. Den tilsynelatende idyllen får en virkningsfull kontrast i den bakenforliggende skrekken som setter seg i seeren etter den uforklarlige forsvinningen i fjellet. De hvitkledde ungpikene med den uskyldige framtoningen står også i kontrast til de fallosaktige fjellformasjonene,og henvisningen til den vulkanske erupsjonen som en gang dannet fjellet. En symbolikk som synes å henspille på at jentenes pubertet og gryende seksualitet blir deres undergang. Litt overtydelig kanskje, noe som i så fall er det eneste svake punktet ved filmen. Men tilbake til utgangspunktet. All denne hvitheten i Picnic at Hanging Rock får meg til å tenke på hvitheten i Ulvens forfatterskap. Hvitheten som det rene, rolige og uangripelige.

Snøen, hvitheten
blir aldri

hysterisk,

tror jeg.

Filmen Picnic at Hanging Rock er basert på den australske forfatteren Joan Lindsays roman med samme navn fra 1967. Lindsay skrev romanen på fire uker, under en intensiv raptus. I intervjuer har hun fortalt at hun så hele handlingen klart for seg i drømme, som om det virkelig hadde skjedd, og deretter skrev romanen som om hun var styrt av noe utenfor seg selv. Lindsay skrev romanen i en dokumentarisk form, som framstiller historien som om den er basert på en historisk hendelse. Hun nektet konsekvent å besvare spørsmålet om hvorvidt dette var basert på en forsvinningssak fra virkeligheten eller ikke. Dette har ført til at man som seer lett kan la seg overbevise om at denne historien har funnet sted i virkeligheten. Kanskje fordi man ønsker det. Fordi denne historien er så eventyrlig og surreell at man vil at den skal overgå fiksjonen.

Med Tor Ulven er det annerledes. Jeg skulle ønske han aldri hadde forsvunnet. Jeg skulle ønske jeg kunne sette meg på 31-bussen til Tonsenhagen og han ville være der, på setet ved siden av. Ikke 56 år gammel og medtatt etter flere års angst og depresjoner, men 22 år gammel, som han ville vært i 1975, på den tiden da Picnic at Hanging Rock ble spilt inn. To år før han selv ga ut sin første diktsamling, Skyggen av urfuglen. En vakker ung mann med mørkt, bølgete hår og lang frakk. Hele veien fra Brugata til Årvoll senter ville ingen av oss si noe. Helt til han ville reise seg og gå mot utgangsdøra, snu seg mot meg og si: ”alt begynner og slutter til nøyaktig riktig tid og på nøyaktig riktig sted”. Før han ville forsvinne ut av bussen.

Jeg er ikke redd.

Jeg er forsvunnet.

Picnic at Hanging Rock - Forsvinningen del 2

2009-05-02T22:54:00.001+02:00

Om kanskje avtrykket
av tærne i sanden
var der først,
og foten selv skulle vokse

i dager og år, for i dette øyeblikk
å finne sporet, fylle det

og forsvinne.

(Fra Tor Ulvens "Etterlatte dikt", 1996).

Picnic at Hanging Rock - Forsvinningen Del 1

2009-05-02T22:46:00.001+02:00

Når forsvinningen lyser
sterkt nok

kan vi tolke
våre egne

klomerker.

I mørket
blir vi

dumme. Nær
mineralriket.

Forsvinning
er
dannelse.

(Fra Tor Ulvens "Forsvinningspunkt", 1981).

Jazz, blues, parkliv og belgisk øl

2009-04-27T12:42:00.007+02:00

På fredag kom jeg tilbake fra en aldri så liten europeisk ferie i Leuven, Brussel og Paris. Siden mange allerede kjenner til Brussel og Paris, tenkte jeg at jeg kunne fortelle litt om den sjarmerende lille flamske byen Leuven, som ligger en 20 minutters togtur fra Brussel. Leuven er en universitetsby omtrent på størrelse med Drammen. Her er det mange ord et stort antall studenter,noe som sørger for et variert og interessant uteliv.

Litt om ting du bør få med deg hvis du tar turen innom Leuven:

De Blauwe Kater
Like ved De Oude Markt (den gamle plassen) er det en veldig koselig pub, som kan tilby 100 ølsorter, deriblant min favoritt Westmalle dubbel og trippel, i tillegg til wijnen, aperitieven og sterke dranken. (Lukas på Amedee kunne fortelle at De Blauwe Kater er et slanguttrykk for bakrus). Her spilles det utelukkende jazz og blues, vel å merke god jazz og blues. På mandager er det Blue Mondays på De Blauwe Kater. Mens vi var der, spilte bluesbandet Clarksville Cowboys, bestående av Gert Servaes, Jan Ievens og Patrick Louis. De har gitt ut to plater allerede. Bassisten deres var knall. Morsomt nok kom vi i snakk med en annen nordmann (det er tross alt ikke så mange nordmenn i Leuven)under konserten, som var i gang med å ta en doktorgrad.

Café Amedee
Et annet utested med sjarm er Café Amedee, som drives av originalen Lukas, en mann i femtiåra med langt hår og skjegg, som kan se ut som en gammel raddis, men som kun spiller klassisk musikk og som har svært bestemte oppfatninger av hva som er god smak. Dersom du bestiller en øltype han ikke har sans for, eller sier noe som etter hans mening er en feil ting å si, risikerer du at han vender ryggen til deg og blir taus. Nettopp det at han er en særing, gjør likevel dette til et spesielt sted. Ved baren er det en hylle med en fin samling brettspill, og ved bordene sitter de besøkende og spiller scrabble og sjakk. Av og til kaster Lukas seg med i spillet. Dette er helt klart det rette stedet for humaniora-studenter, som til og med minner om Uglebo, kjellerpuben på Det humanistiske fakultetet (HF) i Oslo, hvor undertegnede har tilbrakt en god del kvelder i løpet av de seks årene jeg studerte på Blindern.

Fons sapientae
Fontenen med skulpturen av en student som står og leser mens han bokstavelig talt drukner hodet med øl, er ganske talende for denne byen. Den søte lille fyren, som er Leuvens svar på Manneken Pis, ble oppført på midten av 70-tallet, for å hedre De universiteit aan de stad 1425 -1975.

STUK
STUK er Leuvens svar på Chateau Neuf og Studentersamfundet i Oslo. Her på huset arrangeres det konserter, dans, teater og filmvisninger.

Kasteel Arenberg
Et stort og vakkert 1500-tallsslott med vollgrav og høye tårn ligger perfekt plassert i Kasteelpark Arenberg, en enorm, idyllisk park med tilhørende studentbyer og turstier. Slottet eies i dag av det katolske universitetet i Leuven.

Jeg tok en del bilder i Leuven, men PC-en er dessverre i så dårlig stand nå at det blir vanskelig å legge ut bildene mine på bloggen. Bildene får vente til senere.

Kompis i Klassekampen

2009-04-26T09:55:00.007+02:00

Lørdag 18. april skrev litteraturforsker og kritiker Preben Jordal en anmeldelse av Frank Landes Intervjuer i Klassekampens bokmagasin, under tittelen "Lettbrus, kompis?" Jeg registrerer at Jordal bruker flere av de samme argumentene som undertegnede brukte i kronikken "Kompisklubben Flamme", som ble trykket i Dagsavisen i februar. Her etterlyser jeg mer bredde i Flamme Forlags boksingler, som etter min mening ofte ligger tett opptil forlagsredaktør Haagensens eget stilspråk. Dette kan vitne om en selektiv utgivelsespolitikk. Slik avslutter Jordal anmeldelsen av Frank Landes nye prosautgivelse:

Til tross for hederlige unntak, har Flamme Forlag til nå åpenbart helst villet utgi bøker som etteraper redaktør Nils-Øivind Haagensens kulturguttestreker. Det er vanskelig å få øye på gevinsten i dette. Hvis stadig flere skriver selvtilfreds om eget kulturliv, om hvordan en bok du leser minner deg om en film du har sett som igjen minner deg om en sangsom du og en tidligere kjæreste ofte hørte på før hun forlot deg i Barcelona - vil den litterære kulturen til slutt bli et redselsfullt speilkabinett. Utgivelsen av Landes bok følger opp denne trenden og er i så måte et skritt i feil retning. For det må være lov å forvente seg noe annet og bedre, både av Frank Lande og av Flamme Forlag.Hvis ikke får sistnevnte heller vurdere å bytte navn til kompis. Kompis Forlag. For kompiser.

Jamfør kronikken "Kompisklubben Flamme" her:
http://www.dagsavisen.no/meninger/article396125.ece

Selv har jeg ikke lest Frank Landes Intervjuer, og jeg kan derfor ikke uttale meg om kritikken mot Flamme Forlag i dette tilfellet er berettiget. Imidlertid mener jeg det er et godt tegn at flere etterlyser en større bredde i forlagets utgivelser, selv om jeg synes at Jordals formulering om at "den litterære kulturen til slutt vil bli et redselsfullt speilkabinett", hvis stadig flere lar seg inspirere av Haagensens forfatterskap, er å ta for hardt i. Jeg presiserer igjen at jeg i utgangspunktet ser på Flamme Forlag som et positivt tilskudd til den litterære offentligheten i Norge, og jeg er en ivrig leser av utgivelsene deres. Det eneste jeg ønsker neg er at de gir større rom for en annen type litteratur enn den som så åpenbart føyer seg inn i deres utgivelsespolitikk og litterære agenda.

Cliff og Elvis

2009-04-25T10:19:00.012+02:00

Jeg kom nylig over en morsom musikkanekdote i det underholdende britiske magasinet Q, som på denne tiden i fjor ga ut et Special Collector's Issue, med temaet 1958-2008: 50 Years of Great British Music. Det er mulig at jeg fant denne anekdoten spesielt morsom fordi jeg aldri har tålt synet av Cliff Richard, men jeg håper og tror at også andre vil få seg en god latter av den historiske tabben han forteller om i et intervju i dette bladet. Først et utdrag fra oppsummeringen av hvordan rocken kom til Storbritannia på femtitallet. Legg merke til Cliff Richards stemningsfulle minne om det første møtet med Elvis.

The breakthrough rock'n'roll number was Bill Haley and His Comets' Rock Around The Clock, which reached Number 1 in November 1955. Haley's hit was associated with the big youth cult of the day, the Teddy Boys, and the disturbances triggered by the showing of the Rock Around The Clock film in summer 1956. British teens were so desperate for excitement that they went wild for a celluloid image of a man in his30's, But Haley wouldn't last. For 1956 was also the year that Elvis Presley arrived. As Cliff Richard remembers, "There was a car parked in Waltham Cross in Hertfordshire and there was a group of us admiring it. It was probably a Citroën, one of the ones that looked all spacey to us in those days. The window was open, the guy had left the engine running and the radio on, and I heard [sings] Well since my baby left me... That was it: I was hooked instantly.

Så et utdrag fra Michael Odells intervju med Cliff Richard, hvor han forteller om den oppriktig overfladiske grunnen til at han aldri fikk møte Elvis, og hvorfor de to femtitallsstjernene aldri ble fotografert sammen.

Elvis was the template. Were you conscious of imitating him?

I had some old photos out yesterday. There's one where I'm 16 and I've got the single wisp of hair hanging down over my face. I definitely had the look, which is just as well because when I hear the records I don't know how I got started. Technically they're not that good. My voice wasn't that great. Apart from the look, I did start eating toast with peanut butter and sliced banana because I heard that's what Elvis ate.

Didn't you later refuse to meet Elvis because you thought he was too fat?

I prefer to say he was "big". I was doing a promo tour for [1976 single] Devil Woman,which reached Number 6 in the American charts. During one interview a journalist offered to introduce me to Elvis. I said "Of course!" But then I thought about it and I asked if I could wait. Elvis was looking really...heavy. I'd noticed that when he was making a film he would diet down and regain the animal magnetism. And I wanted a picture on my wall of Elvis looking good. So I said no and waited. A year later he was dead. I really kicked myself.

Akk ja, Cliff. Man kan spørre seg om en radmager 68 år gammel mann som har gjennomgått så mange plastiske operasjoner at det har resultert i et mimikkløst ansikt,og som for lengst har blitt en parodi på seg selv med sine evinnelige julesingler og enerverende tennisfantasme danner grunnlag for et vakrere bilde? Salige Presleys undergang var da i hvert fall ærligere. Derfor ingen bilder eller videoklipp av den sukkersøte briten her. For de av oss som foretrekker stemningsbildet fra femtitallet, med Elvis Presleys fløyelsmyke croonerstemme som strømmer ut av bilradioen i en toppmoderne, spacey Citroën, se nedenfor. Her et liveopptak fra 1956, hvor Elvis framfører Heartbreak Hotel. Selve lyden av jukebokser, rock'n'roll og framtidsoptimisme. Lyden av femtitallet.

Lyden av femtitallet

2009-04-25T10:15:00.003+02:00

På bunnen av tingene

2009-04-16T13:30:00.009+02:00

Om nøyaktig en uke er det 68 år siden en av Sveriges mest kjente lyrikere, Karin Boye (f. 1900), tok livet sitt 23. april 1941. Mycket mörk och med stora ögon/ klädd i resdräkt då hon försvann, som Hjalmar Gullberg skrev i diktet "Död amazon" samme år. Så kan man selvfølgelig spørre seg hvorfor vi stadig lar oss fascinere av disse tungsindige lyrikerne som skriver om dødslengsel, for så å velge å forlate livet ved egen hånd. I likhet med blant annet Paul Celan, Sylvia Plath, Anne Sexton, John Berryman, Tor Jonsson og Tor Ulven, føyer Karin Boye seg inn i rekken av myteomspunne poeter som tok selvmord. Sannsynligvis er nok imidlertid disses poesi så sterk i seg selv at den ville tålt tidens tann også uten å ha blitt akkompagnert av poetens selvmord.

Hvorfor så velge å markere Boyes nært forestående dødsjubileum med et blogginlegg? For å nøre opp under mytedyrkingen av dødsfikserte poeter? Nei. Men for å konstatere at "De sju dödssynderna och andra efterlämnade dikter" fra 1941 i mine øyne helt klart er Karin Boyes sterkeste diktsamling. Disse diktene er likeframme og ærlige, i motsetning til de hovedsakelig høystemte diktene i de tidligere samlingene Moln (1922), Gömda land (1924), Härdarna (1927) og För trädets skull (1935). Kanskje Boye hadde fortsatt å skrive like brutalt direkte hvis hun hadde holdt ut livet lenger. Kanskje ikke. Det får vi aldri vite. Vi får nøye oss med å lese diktet "På botten av tingen" fra den siste samlingen hennes, et dikt som ikke har forlatt tankene mine siden jeg leste Boyes Samlade dikter om igjen for et par uker siden.

På botten av tingen

Jag läste i tidningen att någon var död, någon som jag
kände till namnet.
Hon levde, som jag, skrev böcker, som jag, blev gammal,
och nu är hon död.

Tänk att nu vara död och ha lämnat bakom sig allt,
ångest, fasa och ensamhet, och den oförsonliga skulden.

Men en stor rättvisa ligger gömd på botten av tingen.
Alla har vi en nåd att vänta - en gåva som ingen rövar.

Det uoppnåelige fellesskapet

2009-04-13T13:45:00.009+02:00

Flamme Forlag fortjener berettiget ros for sin nye boksingel, Stig Sæterbakkens Ja. Nei. Ja. Et usedvanlig fint essay som jeg vil anbefale foreldrene mine å lese, om uoppnåeligheten ved å bygge opp,og opprettholde, et meningsfylt fellesskap i et ekteskap, og i samfunnet for øvrig. Jeg måtte smile da jeg leste avslutningen på essayet, fordi den vekket assosiasjoner til nettopp mine egne foreldre: Så folkens: Dere som er gift, skill dere. Dere som ikke er gift, gift dere, og skill dere når det har gått litt tid. Dere som er skilt, gift dere på nytt, og skill dere på nytt, når det har gått litt tid. Dere som er skilt for andre gang, gift dere for tredje, og skill dere for tredje, når det har gått litt tid. Faren min er nå gift for tredje gang, og lever et rolig og lykkelig liv, mens moren min har slått seg til ro med samboeren hun har delt de siste tolv årene med.

Altså er jeg skilsmissebarn. Foreldrene mine giftet seg i 1976, på Tinghuset i Oslo, iført tidsriktige klær i bruntoner, med slengbukser og rysjer. Bryllupsbildet viser et ungt og forelsket par i 20-årene. Ni år senere, da jeg var tre år, skilte de seg imidlertid, og jeg ble boende hos mamma. Annenhver helg og hver onsdag tilbrakte jeg hos pappa. Rett som det var ble det til flere besøk også. Hver sommer kjørte jeg nordover med pappa, for å besøke bestemor i Fauske. Jeg husker selvfølgelig ikke noe av skilsmissen i 1985, og kan heller ikke huske å noensinne ha sett mine foreldre sammen som et par. Egentlig har det aldri vært noe stort savn heller. Jeg skal ikke nekte for at det har vært stunder i barne- og ungdomsårene da jeg skulle ønske jeg kunne komme hjem til en bollebakende kjernefamilie. Aller mest savnet jeg å ha søsken å kunne henvende meg til. I lang tid var jeg også overbevist om at jeg selv skulle gifte meg ganske ung, få to barn, og i hvert fall garantert aldri skille meg. Mine barn skulle slippe å vokse opp som skilsmissebarn og enebarn. Jeg har fortsatt troen på at jeg skal kunne få til et ekteskap uten skilsmisse, men har i årenes løp unektelig oppdaget at ekteskap og parforhold har flere aspekter ved seg enn det jeg var klar over i tenårene.

I fjor høst sendte NRK i reprise en dokumentar fra 70-tallet, om problematikken rundt det å vokse opp som skilsmissebarn, hvor vi fulgte to familier gjennom skilsmisseprosessen. Ikke uventet bar dokumentaren preg av å være et temmelig tydelig forsvar for skilsmisser, mye på grunn av tiden den ble laget i. Den ene jenta, som nå har blitt voksen, uttalte at hun på en måte var glad for at hun var skilsmissebarn, fordi hun dermed visste at det finnes alternativer til kjernefamilien, som kan utgjøre like gode måter å vokse opp på. Jeg er enig i denne påstanden. Selvfølgelig kan man innvende at skilsmissebarn ikke har opplevd noe annet,og at vi av den grunn ikke kan vite med sikkerhet hva vi snakker om. Men det jeg derimot vet med sikkerhet, er at dersom foreldrene mine ennå var gift, og jeg aldri hadde møtt pappas andre og tredje kone og mammas samboere, ville jeg vært et annet menneske enn det jeg er i dag. Muligens tryggere som person, men langt fattigere på opplevelser og inntrykk. Og med mindre forutsetninger for å kunne takle skuffelser.

For, som Sæterbakken skriver, sparer man dem ikke for et hundretalls skuffelser ved å skuffe dem nå, i selve grunnfortøyningen? Hvordan ellers gi sine barn en leksjon i kjærlighetens vesen uten å frata dem ethvert håp, enhver drøm, men også uten å lyve for dem om det livet som venter, gi dem et forfalsket bilde, en rosenrød versjon?

Hitliste fra bladet "Great" september 1993

2009-04-13T09:26:00.004+02:00

Du leste det først i Great!

Som barn lagde jeg lenge liksomaviser og liksomukeblader, for moro. Bladet "Great" inneholdt hitlister, novelleføljetonger og film- og musikkanmeldelser.

Singlelista:

1. Snap - Do you see the light?
2. 4 Non Blondes - What's up?
3. Soul Asylum - Runaway Train
4. Mariah Carey - Dream Lover
5. Haddaway - Life
6. Ugly Kid Joe - Cats in the Cradle
7. 2 Unlimited - Faces
8. Shaggy - Oh Carolina
9. Snow - Informer
10. Janet Jackson - If

Albumlista:

1. Snap - The Madman's Return
2. Janet Jackson - Janet
3. Mariah Carey - Music Box
4. Ugly Kid Joe - America's Least Wanted
5. 2 Unlimited - No Limits
6. Snow - 12 Inches of Snow
7. 4 Non Blondes - Bigger, Better, Faster, More
8. U2 - Zooropa
9. Tina Turner - What's Love Got To Do With It?
10. Björk - Debut

Månedens musikknyhet:

Björks Debut inneholder singelen Human Behaviour. Fås kjøpt i alle butikker!

Mordet på Ritz hotell

2009-04-13T00:12:00.007+02:00

Her er nok en spenningshistorie jeg skrev som barn, på det tidlige 90-tallet. Dette er sannsynligvis bare for de spesielt interesserte, men det får så være. Noe moro får man da tillate seg, nå som påskeferien er i ferd med å ebbe ut.

Det var sommerferie. Det vil si at det var dobbelt så mye å gjøre for de ansatte på Ritz hotell i London. De skulle få besøk av nærmere bestemt 1500 gjester, blant dem privatdetektiven Rose Ritchlity. Ritchlity hadde gledet seg til å endelig få slappe av uten ubehagelige ting som mord. Lite ante hun at hun skulle få nok å sette fingrene i denne sommerferien. Rose Ritchlity var en sjarmerende og elskelig dame på 47 år. Hun hadde lysebrunt hår til skuldrene, og grågrønne øyne. Ritchlity var svært lubben, og ikke særlig høy. Hun hadde en samboer, nemlig hunden sin, cocker spanielen Tito. Ritchlitys største lidenskap her i livet var Tito. Tito var med på alle hennes reiser, og derfor også denne. Ritchlity hadde også en assistent, politibetjent Zachary Scott. Scott var en sprek mann på 42. Han var gift og hadde tre barn. Scott hadde lyst, kort, glatt hår og blå øyne. Han var kraftig, med brede skuldre og muskler langs armene. Scotts svakhet var klassisk musikk.

Scott og Ritchlity hadde bestemt seg for å feriere sammen på det berømte Ritz hotell, med Scotts kone og ett av barna, og selvfølgelig Tito. Ritchlity gledet seg voldsomt til turen. Akkurat nå satt hun på flyet og leste. Mannen framfor henne duppet av og sovnet med hodet i fanget hennes. - Unnskyld meg, sa Ritchlity og ristet i mannen. Mannen skvatt opp. - Hva? sa han. - Du sovnet visst, smilte Ritchlity. Å, beklager så meget, sa mannen og lo. Han rakte frem hånden. - Colin Smith, sa han. - Rose Ritchlity, sa hun. - Jeg er på vei til Ritz hotell, sa Ritchlity. - Ritz? smilte mannen. - Dit skal jo jeg også. - Skal du virkelig? sa Ritchlity. - Ja da, sa Mr. Smith. - Hvem reiser du med? spurte hun. - Ingen, sa Mr. Smith. - Jeg reiser alene. - Jeg ferierer med Mr. Scott og hans familie, sa Ritchlity. - Ja, også Tito selvfølgelig. - Tito? undret Mr. Smith.

- Ja, hunden min, smilte Ritchlity og løftet opp Titos reisekurv. Hun åpnet lokket, og Tito tittet frem. - Riktig søt, sa Mr. Smith leende. Da stoppet flyet. Ritchlity slo følge med Mr. Smith til hotellet. Der traff hun Scott og familien hans. I trappa traff de Mr. Smith. Ritchlity så på nøkkelen hans. - Ser man det, sa hun. - Vi er blitt naboer. - Så hyggelig, sa Mr. Smith og fulgte henne inn på rommet. Dagen etter våknet Ritchlity av at noen banket på døren. Hun åpnet. Det var Mr. Smith. Han spurte om hun ville bli med ned i kafeteriaen. Ritchlity takket ja, og snart var de nede i kafeteriaen. De satte seg ned. Servitrisen trippet utålmodig med en notisblokk i hendene. - Jeg tar hummer, rekesalat og et glass cognac, sa Mr. Smith. - Og hva skal de ha? spurte servitrisen. - Marinert gås med russisk kaviar, sa Ritchlity. - Og noe å drikke? - Sherry takk, smilte Ritchlity. Servitrisen ble borte.

- Mr. Smith? Ritchlity satte øynene i ham. - Er De gift? - Nei, sa Mr. Smith tankefull. - Men jeg har vært forlovet. - Forlovet? undret Ritchlity. - Tiffany Prowse, sa Mr. Smith. - Å! Ritchlity smilte. Servitrisen satte mat og drikke på bordet. Mr. Smith drakk en stor slurk av cognacen. - Mmm, sa han. - Farlig godt. Ritclity drakk litt av sherryen. - Rose! hørte hun bak seg. Det var Scott. Hei Zachary, sa hun og smilte. - Sett deg ned. Servitrisen kom tilbake. - Hva skal det være? spurte hun. - Gin og tonic, sa Scott. - Som alltid, lo Ritclity. - Skal vi danse? smilte Mr. Smith. - Ja, svært gjerne, sa Ritchlity og tok Mr. Smith i hånden. De danset tango. Plutselig stoppet Mr. Smith. - Uff, jeg fikk plutselig så vondt i hodet, stønnet han. Ritchlity så bekymret ut. - Skal jeg følge deg opp på rommet? spurte hun. - Ja, gjør det, sa Mr. Smith. - Jeg blir med, sa Scott. Mr. Smith la seg ned på sengen. Scott så tankefull ut. - Hva er i veien? spurte Ritchlity. - Jeg aner ikke, sukket Scott. - Mr. Smith, føler du deg bedre nå? Ritchlity så fortvilet på Mr. Smith.

Hun fikk ikke noe svar. - Mr. Smith! Mr. Smith! Hun ristet i ham. - Det er ingen vits, Rose! Han er død. Og dette er ingen vanlig årsak. - Mener du at dette er en sak for oss? spurte Ritchlity. - Ja, så absolutt, sa Scott. - Skynd deg ned i kafeteriaen og hent Mr. Smiths cognac, mens jeg ringer gjengen. "Gjengen" var de andre i krimbransjen. Og snart var de der... fotograf Della Taylor, laboratorie-ekspert Tim Andrews, sekretær Shelly Norton og de andre. Scott undersøkte cognac-glasset i laboratoriet. - Du kommer ikke til å like dette, Rose, sa han, men dette er gift. - Jaså, sa Ritchlity. - Arsenikk? - Nei, sa Scott tankefullt. - Stryknin. - Vet du om Mr. Smith hadde noen slektninger? - Nei, sa Ritchlity. - Men han har vært forlovet. Med Tiffany Prowse. - Bra, sa Scott. - Vi finner henne i telefonkatalogen og oppsøker henne. - Greit, sa Ritchlity. Tre kvarter senere var de utenfor Tiffany Prowses villa. Scott ringte på.

En høy, slank dame med mørkt hår i en topp, kledd i en svart, trang ridedress åpnet døren. - God dag, sa Ritchlity. - Hei, sa Scott. - Hallo, sa Miss Prowse. - Er dere fra helserådet? - Nei, sa Ritchlity. - Vi er fra kriminalpolitiet. - Da må dere nok ha kommet feil, sa Miss Prowse iskaldt. - Nei da, sa Ritchlity. - Mr. Colin Smith er død under mystiske omstendigheter. - Drap, sa Scott. - Kom inn, sa Prowse kjølig. Hun viste dem inn. - Jaså, så Colin er drept, sa hun. - Skutt? - Nei, sa Ritchlity. - Noen hadde lagt gift i cognacen hans. Stryknin. - Jøss, sa Miss Prowse. - Kjente Mr. Smith noen andre enn dem? spurte Scott. - Han hadde en kjæreste etter meg, sa hun. - Men det er slutt nå. Hun heter Laura Jones. Hun er servitrise på Ritz hotell. Ritchlity gispet. Dagen etter gikk Ritchlity ned i kafeteriaen for å avhøre Laura Jones. Hun traff en mann bak disken. - Unnskyld meg, sa hun. - Men kan du si meg hvor jeg finner Laura Jones? - Miss Jones er på WC, sa mannen bak disken.

Ritchlity gikk dit. Hun gjenkjente straks den utålmodige servitrisen fra kvelden før. Laura Jones hadde flammende rødt, krøllete hår, en åletrang, sort kjole og elegante sorte sko med høye, tynne stiletthæler. - God ettermiddag, smilte hun. - Hei, sa Ritchlity. - Jeg er fra kriminalpolitiet. Hun viste identitetskortet sitt. - Hva gjelder det? spurte Miss Jones. - Det gjelder Mr. Smith. Han er drept. Noen la gift i drinken hans. Stryknin. - Å nei! Miss Jones la hånden foran pannen sin. - Du kom med glasset hans, ikke sant? spurte Ritchlity. - Ja, sa Miss Jones. - Men hvis du antyder at det var jeg som la giften i cognacen, tar du helt feil. - Hvor lenge har du kjent Mr. Smith? spurte Ritchlity mens hun stumpet en sigarett i søppelbøtta. - 10 år, svarte Miss Jones.

- Jeg hater å stille dette spørsmålet, sa Ritchlity, men kjenner du noen som kunne ønske Mr. Smith død? - Jeg vet ikke, sa Miss Jones. - Han kjente ikke så mange. - Mr. Smith var ikke særlig sosial? spurte Ritchlity. - Colin kjente stort sett bare Tiffany Prowse, Ned og meg. - Ned? Ritchlity så forvirret ut. - Ned, broren hans, sa Laura. - Hvor bor denne Ned? spurte Ritchlity. - Bloomsbury Avenue 12, sa Miss Jones. - Fint, sa Ritchlity. - Jeg tar drosje med en gang. Etter en halvtime var hun der. Det var et lite, kanarigult hus, med rødrutete gardiner og blå dør. Ritchlity banket forsiktig på. En middels høy, mørkhåret mann i 30-årene åpnet døren. - Ja, hva kan jeg gjøre for Dem? spurte han. - Jeg er fra kriminalpolitiet, mitt navn er Rose Ritchlity, sa hun. - Kom inn, sa Mr. Smith. Ritchlity gikk inn. - Jeg hater å måtte fortelle dem dette, sa Ritchlity, men din bror, Colin, er myrdet. Gift i cognacen.

Mr. Smith stirret på henne. Han begynte å gråte høyt. - Colin! skrek han. - Han burde aldri ha dratt til London! hulket han. - Sant nok, sa Ritchlity. - Hva gjorde du i går klokka fire? - Jeg var på jobben, hulket han. - Og hva er yrket ditt? spurte Ritchlity. - Jeg er ingeniør, snufset Mr. Smith. - Kan du fortelle meg litt om Tiffany Prowse og Laura Jones? Ritchlity fisket frem et lommetørkle og ga ham det. - Colin var forlovet med Tiffany i 6 måneder, sa Mr. Smith mens en ny tåre trillet nedover kinnet. - Da traff Colin Laura. De falt pladask for hverandre. Ritchlity kjørte tilbake til hotellet med taxi. Hun gikk ned i kafeteriaen. Der traff hun Laura Jones. - Miss Jones, det var bra jeg fant deg, sa Ritchlity. - Så du noen som kom ned i kafeteriaen i går? Jeg mener, som gikk bak disken. - Ja, en, Miss Prowse, sa Miss Jones.

- Hun kom bak disken og snakket med meg. Så gikk jeg og serverte mens hun ventet på meg. Ritchlity hentet Scott. Sammen gikk de ut av hotellet. - Zachary, jeg vet hvem morderen er, sa Ritchlity. - Jaså, hvem var det da? spurte Scott. - Mr. Smith var forlovet med Miss Prowse, sa Ritchlity. Så fant Mr. Smith Miss Jones. Selvfølgelig ble Miss Prowse bitter. For to dager siden så Miss Jones henne i kafeteriaen. Hun serverte mens Miss Prowse ventet på henne bak disken. Da benyttet hun anledningen til å blande stryknin med cognac. Scott så tankefull ut. - Du har rett! sa han. Så dro de til Miss Prowses hus. Scott banket på døren. Miss Prowse åpnet døren. - Tiffany Prowse, du er arrestert! ropte Scott. Han festet håndjernene. De kjørte til politistasjonen. - Ja da, da har vi løst enda en sak, Rose, sa Scott. - Så sant, så sant, min kjære Zachary, lo Ritchlity.

Slutt.

Døden skyter blink

2009-04-12T16:58:00.008+02:00

Da jeg var liten, drømte jeg om å bli forfatter. Jeg skrev historier hele tiden, både i skolesammenheng og som hobby. Av og til solgte jeg historier til klassekamerater for en billig penge. Det var populært. Jeg holdt også lenge på med å lage liksomaviser og ukeblader, for moro. Bladet "Great" inneholdt hitlister, novelleføljetonger og film- og musikkanmeldelser. Sammen med noen venninner fra Lindeberg skole lagde jeg "Lindeblekka", som vi kopierte opp i flere eksemplarer og ga til venner og familie. Mens jeg gikk på barneskolen hadde jeg flere romaner i hodet, som jeg planla å gi ut en dag, blant annet "To familier på samme ranch", "Skygger" og "Tirana-krigen". Det ble selvfølgelig aldri noe av. Men jeg endte opp på allmenn litteraturvitenskap på Blindern, og har vel ennå ikke helt gitt opp drømmen om å utgi bøker. Og jeg har ennå mange av historiene jeg skrev i de tidlige 90-årene, da jeg var 10-11 år gammel. En av dem er denne grøsserhistorien, "Døden skyter blink". I disse påsketider kan et gammelt grøss være grei underholdning. Jeg er fullt klar over at den er såpass dårlig at den ikke engang er på nivå med den sletteste kiosklitteraturen. Men den er tross alt skrevet av et barn.

For to år siden bodde Angela i Bristol. Hun var en velstående, populær business-kvinne. Alle likte Angela den gangen. Det var ingen feil med hodet hennes, slett ingenting. Helt til hun en dag skulle på tivoli med mannen sin, Jim. Angela elsket tivolier, og favoritten hennes var å skyte blink. Derfor gikk Angela og Jim bort for å skyte blink med en gang. Mannen bak disken rakte Angela en rifle, og hun stilte seg opp for å sikte. Men det gikk så tregt. Hun skjøt ikke. Hun bare sto og stirret. - Er det noe i veien, kjære? spurte Jim. Angela svarte ikke. Øynene hennes ble store og kulerunde, og hun knep munnen sammen. Plutselig slapp hun rifla, og falt bakover. - Angela! ropte Jim. - Å Gud, vi må få tak i lege! Mannen bak disken ringte etter ambulanse, og kort tid etter lå Angela på sykehuset.

- Det er ikke noe vi kan gjøre, Jim, sa overlege Waterstone. - Din kone er død av sjokk. - Men... brast det ut av Jim. - Jeg skjønner ikke hva som kan ha skjedd. Det var ikke noe galt med henne når vi dro på tivoliet! - Hun må ha sett noe, sa Waterstone. - Jeg begriper ikke hva hun har sett! hylte Jim. - Gå og prøv å skyte blink på tivoliet, det vil kanskje hjelpe deg. Og Jim gikk. Han tok rifla, og sto beredt til å skyte. Da ble øynene hans kulerunde, og munnen snurpet seg sammen. Han strakte opp pekefingeren. - Se, se, ser du det? stammet han. - Nei, sa mannen bak disken. Jim var i ferd med å dø av sjokk, men overlege Waterstone kjørte ham til sykehuset i siste liten. Jim våknet opp i en seng på overlege Waterstones kontor.

- Hva så du, Jim? spurte han rolig. Jim stirret med kulerunde, sinnsyke øyne opp på taket. - Jeg så Angela, sa han med en stemme som ikke var menneskelig. - Jeg så henne sammen med en høy dame kledd i sort. Damen gjorde tegn til at jeg skulle komme, så forsvant hun i løse lufta. Jim trakk på skuldrene. - Hvem er damen? tenkte overlege Waterstone. - Hør, jeg kjenner en kvinne som sto bak disken der for 40 år siden. Kanskje hun vet hvordan alt dette henger sammen. Jim og Waterstone dro til et eldgammelt, for lengst råtnet hus, og banket på. Døra var så skjør at den ramlet sammen når Jim banket på. En uttørket olding av en dame åpnet døra. Hun så ut som en 20 år gammel sviske i ansiktet, og hendene var som brent aske.

- God dag, sa hun med en stemme som hørtes ut som et tre i vind. - Hallois! sa Jim og Waterstone i kor. - Hør her, du jobbet bak disken for blinkskyting før. Eller hva? spurte Waterstone. - Det stemmer det, sa oldingen. - Hvordan det?
- La du merke til noe overnaturlig, noe makabert liksom? spurte de. - Jeg har hørt om et overtroisk sagn, sa damen. - Få høre, sa Jim alldeles oppslukt. - For 50 år siden, sa damen, skal det ha vært en dame som sto bak disken. Hun var alltid kledd i sort. En dag kom det en ung mann dit for å skyte blink. Dessverre var mannen nesten blind, og til all skrekk og gru traff kulen damen istedenfor blinken. Sagnet forteller også at damen går igjen der. Hun gir seg ikke før hun har tatt alle konene til alle unge menn, og gjort enkemennene blinde. Sagnet beretter også hvordan hun hjemsøker husene og skyter blink der om natten.

Det gikk et kaldt gufs gjennom rommet. - Farvel, unge menn, sa damen. - Vi sees sikkert igjen snart. Jim og overlege Waterstone gikk hjemover til Jim. - Ha det! sa Waterstone. - Ser deg i morgen. Jim gikk inn i huset, la klærne fra seg på en stol og la seg i senga. Det var iskaldt inne i rommet, og det tordnet og lynte utenfor. Plutselig hørte Jim skritt nede i første etasje. Det hørtes faktisk ut som om noen hengte opp en blink og skjøt på den. Jim grøsset der han lå. Plutselig hørte han Angelas stemme. - Bommert! sa hun. Nå hørte Jim skritt oppover trappen. Han krøp sammen under dyna. Men han kom seg fort opp igjen. For han var fryktelig nysgjerrig. Døren knirket, og gled langsomt opp. En dame kledd i sort trippet inn. Hun hadde syke øyne. Hun stirret inn i Jims øyne, stirret og stirret og stirret. Plutselig kunne ikke Jim se noe. Nå forsvant damen i løse lufta. Jim vred seg og følte seg kvalm. Nå banket det på nede. Jim famlet seg nedover trappen og åpnet. Det var overlege Waterstone. - Er det deg, overlege? spurte Jim, og følte etter.

- Har damen gjort deg blind? spurte overlege Waterstone. - Ja, sa Jim. Plutselig slo lynet ned utenfor. Det gikk et kaldt gys gjennom rommet, og Jim falt sammen. Han var død. Waterstone skrek i fortvilelse. Han skyndte seg ut. I fortvilelsen løp han til den gamle damen for å søke råd. - Hun har tatt livet av Jim, sa han. - Å? sa damen. Ikke verre? Det har hun gjort mot meg også, det...

Slutt.

Den hvite underfundigheten

2009-04-11T18:12:00.009+02:00

I går kveld ble jeg vitne til den siste delen av en sjarmerende, men samtidig besynderlig happening, da svensk TV2 sendte The White Concert i reprise. Konserten ble arrangert i Danmark i fjor høst, i anledning at det da var førti år siden The Beatles ga ut The White Album i 1968. På meg virker det litt merkelig i seg selv at DR1 (og ikke BBC for eksempel) har valgt å markere dette jubileet med en TV-overført kjempekonsert. For det første var det påfallende at artistene som deltok for det meste var skandinaver. Blant disse var Bo Kaspers orkester (S), Rita Eriksen (N) og Cæcilie Norby (DK) og mer alternative musikere som Wildbirds & Peacedrums (S) og Mike Sheridan (DK). Hverken Paul McCartney eller Ringo Starr var å se.

Mest påfallende var det imidlertid at Ray Cokes, mannen som i min barndom var vert for programmet MTV's Most Wanted, fra 1992 til 1995, var valgt som programleder. Han så ut til å være såre fornøyd med at dansk TV hadde valgt å trekke nettopp ham fram fra glemselen igjen. - Takk til Danmark for at dere lot meg få delta i dette, sa han med overbevisende oppriktighet i stemmen. Kanskje ikke så rart, selv om han riktignok (ifølge Wikipedia) har jobbet som vert på fransk TV etter sine glansdager på MTV. Uansett er han en sjelden mann å se på skjermen. Ikke var han en spesielt god vert for The White Concert, heller. Ved å understreke at det bare gjensto tre låter, mot slutten av programmet, og gjenta seg selv til det kjedsommelige, presterte han å suge ut det som måtte være å finne av nerve i konserten. Og det etter at seerne hadde måttet holde ut den ene mer obskure tolkningen etter den andre, av hvert enkelt spor på The White Album.

Hvorfor ikke forsøke å huke tak i Dhani Harrison, Julian Lennon eller Sean Ono Lennon som vert for programmet? Ikke bare er de mer behagelige for øyet og betraktelig mindre glatte, de har unektelig også et tettere forhold til The Beatles enn det gode gamle Cokes har. Designen av begivenheten var det likevel ikke noe å si på. Det må sies. Det sceniske uttrykket var elegant utformet, og så godt som alle publikummerne hadde trukket i hvitt. Danskene er med på showet når anledningen byr seg. Jeg for min del foretrekker imidlertid helt klart å lytte til The White Album framfor å bivåne denne konserten. Plata står seg bedre enn denne TV-happeningen noensinne vil gjøre.

Havfruer fra nittitallet

2009-04-08T23:54:00.003+02:00

Av og til kan det by på en fin opplevelse å se om igjen en film som gjorde inntrykk på deg i ungdomsåra. En av filmene jeg husker best fra 90-tallet, er Mermaids, som jeg festet meg ved mye fordi den minte meg om min egen oppvekst. I dag så jeg den om igjen, og det var morsomt, men det var nesten like morsomt å lese teksten på baksiden av dvd-en, som var overlesset av adjektiver og klisjeer. Jeg siterer her:

Cher gnistrer, Winona Ryder er søt og fortryllende og Christina Ricci er bedårende og vinnende i historien om en enslig mor og hennes døtre som prøver å venne seg til hverandres økende selvstendighet i 60-tallets USA. Charlotte (Ryder) er ei jente i tenåra som slites mellom forelskelsen i en kjekk vaktmester (Michael Schoeffling) og ønsket om å bli nonne (et vanskelig kall for en jødisk jente). Tenåringskvalene forverres ytterligere av lillesøsteren (Ricci) som vil bli svømmestjerne og moren (Cher) som er en utradisjonell, sexy og fargerik kvinne som flytter dem til en ny by så snart hun er i nærheten av å forårsake skandale. Og det er ofte. Selv om de tre svært ulike personlighetene stadig vekk er på kollisjonskurs, oppdager de at ingenting, selv ikke en livstruende tragedie, kan rive over familiebåndene.

Er ikke det å være søt og fortryllende egentlig for ganske likt å regne? Og det å være utradisjonell og fargerik likeså?

Mermaid (official trailer) Cher

2009-04-08T23:37:00.001+02:00

Wordsworths påskeliljer

2009-03-24T13:51:00.013+01:00

Når man først er i påskestemning, kan man jo lese William Wordsworths dikt med samme tittel, til sammenligning. Godt å vite at påskeliljene stadig er like vakre som den gang William og hans søster Dorothy lot seg begeistre av en stor ansamling "daffodils" under en spasertur i 1802.

Daffodils

I wandered lonely as a cloud
That floats on high o'er vales and hills,
When all at once I saw a crowd,
A host, of golden daffodils;
Beside the lake, beneath the trees,
Fluttering and dancing in the breeze.

Continuous as the stars that shine
And twinkle on the Milky Way,
They stretch'd in never-ending line
Along the margin of a bay:
Ten thousand saw I at a glance,
Tossing their heads in sprightly dance.

The waves beside them danced; but they
Out-did the sparkling waves in glee:
A poet could not but be gay,
In such a jocund company:
I gazed -- and gazed -- but little thought
What wealth the show to me had brought:

For oft, when on my couch I lie
In vacant or in pensive mood,
They flash upon that inward eye
Which is the bliss of solitude;
And then my heart with pleasure fills,
And dances with the daffodils.

Påskeliljer

2009-03-24T11:38:00.016+01:00

Bare noen få måneder før sin død i 1998 utga Ted Hughes diktsamlingen Birthday Letters, som omhandler det trøblete ekteskapet hans med Sylvia Plath. Et av diktene fra denne samlingen er det nydelige Daffodils, eller på norsk, påskeliljer. I anledning Nicholas Hughes' triste bortgang og den nært forestående påsken gjengir jeg diktet her. Til minne om Ted, Sylvia og Nicholas.

Daffodils

Remember how we picked the daffodils?
Nobody else remembers, but I remember.
Your daughter came with her armfuls, eager and happy,
Helping the harvest. She has forgotten.
She cannot even remember you. And we sold them.
It sounds like sacrilege, but we sold them.
Were we so poor? Old Stoneman, the grocer,
Boss-eyed, his blood-pressure purpling to beetroot
(It was his last chance,
He would die in the same great freeze as you) ,
He persuaded us. Every Spring
He always bought them, sevenpence a dozen,
'A custom of the house'.

Besides, we still weren't sure we wanted to own
Anything. Mainly we were hungry
To convert everything to profit.
Still nomads-still strangers
To our whole possession. The daffodils
Were incidental gilding of the deeds,
Treasure trove. They simply came,
And they kept on coming.
As if not from the sod but falling from heaven.
Our lives were still a raid on our own good luck.
We knew we'd live forever. We had not learned
What a fleeting glance of the everlasting
Daffodils are. Never identified
The nuptial flight of the rarest epherma-
Our own days!
We thought they were a windfall.
Never guessed they were a last blessing.
So we sold them. We worked at selling them
As if employed on somebody else's
Flower-farm. You bent at it
In the rain of that April-your last April.
We bent there together, among the soft shrieks
Of their jostled stems, the wet shocks shaken
Of their girlish dance-frocks-
Fresh-opened dragonflies, wet and flimsy,
Opened too early.

We piled their frailty lights on a carpenter's bench,
Distributed leaves among the dozens-
Buckling blade-leaves, limber, groping for air, zinc-silvered-
Propped their raw butts in bucket water,
Their oval, meaty butts,
And sold them, sevenpence a bunch-

Wind-wounds, spasms from the dark earth,
With their odourless metals,
A flamy purification of the deep grave's stony cold
As if ice had a breath-

We sold them, to wither.
The crop thickened faster than we could thin it.
Finally, we were overwhelmed
And we lost our wedding-present scissors.

Every March since they have lifted again
Out of the same bulbs, the same
Baby-cries from the thaw,
Ballerinas too early for music, shiverers
In the draughty wings of the year.
On that same groundswell of memory, fluttering
They return to forget you stooping there
Behind the rainy curtains of a dark April,
Snipping their stems.

But somewhere your scissors remember. Wherever they are.
Here somewhere, blades wide open,
April by April
Sinking deeper
Through the sod-an anchor, a cross of rust.

Sylvias sønn død

2009-03-24T10:23:00.010+01:00

I går skrev Carolyn Kellogg i Los Angeles Times at lyrikerparet Sylvia Plath og Ted Hughes' sønn Nicholas Hughes tok selvmord 16. mars, altså mandag forrige uke, etter å ha slitt med langvarig depresjon. Nicholas Hughes ble 47 år gammel, og ifølge LA Times var han "professor of fisheries and ocean sciences at the University of Alaska, Fairbanks, but had left to pursue pottery at home". Han var ugift og hadde ingen barn. Moren hans, Sylvia Plath, tok som kjent livet av seg i februar 1963, da sønnen nylig hadde fylt ett år.

Og ikke nok med det. Assia Wevill, Ted Hughes'elskerinne, tok også livet av seg og sin fire år gamle datter i 1969. Man kan ikke annet enn å føle med den Plath-Hughes'ke slekt, som nå opplever nok en tragedie. Det kan ikke være lett å være Frieda Rebecca Hughes nå om dagen.

Her et tilsynelatende idyllisk familiebilde av Ted Hughes sammen med Nicholas og hans søster Frieda (f. 1960) som barn.

Drabantbybarn

2009-03-23T08:56:00.005+01:00

De fleste lar seg vel til en viss grad definere av stedet de kommer fra. Selv har jeg vokst opp på Lindeberg, drabantbyen mellom Trosterud og Furuset i Groruddalen i Oslo. Jeg flyttet derfra første gang som 19-åring, da jeg dro på folkehøyskole, og tok skrittet fullt ut året etter, da jeg flyttet på studenthybel. Senere har jeg besøkt stedet ytterst sporadisk. Nå i det siste har jeg imidlertid begynt å tenke en del på stedet igjen, fordi jeg skal på reunion med Lindeberg skole neste lørdag. Her er en anmeldelse av Lindeberg nærsenter jeg skrev i fjor sommer, for storbyguiden Vibb. Anmeldelsen er skrevet i overkant sentimentalt og nostalgisk, men det er da også meningen.

Velkommen besøkende, som kommer utenbys fra eller fra den andre siden av byen. For deg må Lindeberg nærsenter fortone seg som en nitrist plass. Dette stedet med sitt stusslige utvalg av butikker kan vel knapt kalles et senter en gang. At nærsenteret har lite å stille opp med mot de større sentrene på Furuset, Tveita og Stovner, skulle vel være innlysende. Men dette er nå en gang Lindeberg-beboernes nærsenter, stedet de har å gå til. Og det er vel ikke så verst bare det? Det finnes da langt verre steder.

Velkommen drabantbybarn, som er født, oppvokst og misbrukt i Groruddalen i Oslo. Du som husker at Oluf Lorentzen holdt til på Lindeberg nærsenter, mens Tempus holdt til i Asken borettslag for mange herrens år siden. Senere tok Jens Evensen over, senere tok atter andre over, og nå har Kiwi inntatt plassen. Du som husker at du tømte sparegrisen og skrapte sammen kronestykker, femtiøringer og til og med tiøringer for å få råd til Hubba Bubba, Bugg eller annen godis på videosjappa bak nærsenteret, som nå er nedlagt, men som glimrer med sitt fravær. Du som samlet på viskelær fra lekebutikken som en gang var å finne på senteret, du som møtte opp her med klassen når Lindeberg skole arrangerte utflukter, du som passerte nærsenteret nærmest daglig på vei til 25-bussen, mot den videregående skolen du gikk på.

Kjære drabantbybarn, stedet farges av dine egne opplevelser og minner. Akkurat som du selv farges av stedet. Ingen kan rokke ved opplevelsene nærsenteret har gitt deg i årenes løp. Noen ganger blir minnene så sterke at stedet også husker deg. For var det ikke slik at isbjørnskulpturen, som har stått på nærsenteret så lenge du kan huske, ga deg et ørlite nikk forrige gang du gikk ut av Lindeberg t-banestasjon, på vei til den røde mursteinsblokka i Ospa borettslag, hvor du vokste opp?

Essay i Argument

2009-03-23T00:09:00.010+01:00

Essayet nedenfor kan også leses i studentmagasinet Argument 2/09, som nettopp har kommet ut, og som har Russland som hovedtema. På slippfesten på fredag drakk vi russisk punsj, og spiste sylteagurk som vi skylte ned med vodka, da vi skålte for nummeret.

Fakta om Sarah Kane:

Hun ble født i Essex i England, 3. februar 1971.
Hun studerte drama på Bristol University, og tok masterstudiet i dramaskriving på Birmingham University.
Kane slet med tunge depresjoner i mange år. To dager etter å ha tatt en overdose med reseptbelagte tabletter, hengte hun seg 20. februar 1999.

Kanes skuespill: Blasted (1995), Phaedra’s love (1996), Cleansed (1998), Crave (1998), og 4.48 Psychosis (1999).
Kane skrev også manuset til kortfilmen Skin (1995).

Rape me till I come: Sarah Kanes fire stemmer

2009-03-22T22:32:00.008+01:00

I år er det ti år siden den engelske dramatikeren Sarah Kane tok livet sitt.

De unge døde etterlater seg ofte en spesiell aura. Sarah Kane (1971-1999) er en av dem. Etter at den engelske dramatikeren begikk selvmord for ti år siden, har hennes verker blitt stående som noen av de mest betydningsfulle dramaene fra vår tid. Et av disse dramaene er Crave fra 1998.

Crave

Dialogen mellom de fire navnløse stemmene i Crave presenterer menneskelige behov: lengselen etter å få barn, etter å bli elsket og etter å få gitt andre sin kjærlighet. På den andre siden kommer også en destruktiv dødsdrift til uttrykk, gjennom refleksjoner over hendelser fra fortiden, følelsen av tap og vakuumet over absolutt ikke å føle noen ting.
Den flerstemmige dialogen i Sarah Kanes Crave foregår mellom de fire ulike stemmene C, M, B og A. De møtes på et uidentifiserbart sted, hvor de utveksler opplevelser av håpløshet og isolasjon. Samtalene de fører seg imellom går fra å bevege seg i hver sin retning, til å flettes sammen en liten stund i en sammenhengende fortelling. Crave kan betegnes som postdramatisk teater i og med at teksten er åpen og da det forventes at tilskuerne medvirker i framføringen ved å reflektere over sin egen forståelse av meningen i dramaet.
Under premieren på Crave i Edinburgh i august 1998 ble stemmene C og M spilt av to kvinner, Sharon Duncan-Brewster og Ingrid Craigie, mens stemmene B og A ble spilt av to menn, Paul Thomas Hickey og Alan Williams. Denne rolleinndelingen er muligens ikke bindende for oppførelser av Crave, da stemmene ikke nødvendigvis utmerker seg som kjønnslig inndelt, men for klarhets skyld forholder jeg meg til C og M som kvinnelige stemmer, og B og A som mannlige stemmer.

C - en stemme fra mørket

C synes å være stemmen til en emosjonelt forstyrret kvinne med opprivende erfaringer bak seg. Hun har blant annet, uvisst av hvilke grunner, mistet kontakten med moren sin. Selv om hun betrakter moren sin som død, er det usikkert om moren virkelig er død eller om C har konstruert hennes bortgang for å dekke over en konflikt. Åpningsreplikken til C lyder: You’re dead to me. Ikke lenge etter følger opplysningen om at Somewhere outside the city, I told my mother, you’re dead to me, som senere følges av refleksjonen Three summers ago I was bereaved. No one died but I lost my mother.
Sistnevnte replikk gir inntrykk av at tapet av moren er en mental opplevelse, snarere enn fysisk. C konstruerer sin mors forsvinning som en slags dyster innsikt; hun er overlatt til seg selv. Hun har behov for selvpåført lidelse, i form av smertefulle tanker rundt dødsdrift og forråtnelse.
C framstår som en motsetningsfylt personlighet preget av spontane innfall og oppsamlet aggresjon. Hun framstiller de mest grusomme erfaringer som vakre, som når hun minnes et møte hun hadde som seksåring med en tiltrekkende eldre gutt. Et uforglemmelig grusomt møte hvor gutten stjal my virginity on the moor and rape me till I come. Barndomserindringen om voldtekten er paradoksal. Overgriperen framstilles som en kjernesunn Hollywood-aktig helt. Slik blir den urovekkende gjerningen framstilt som en positiv opplevelse, i og med at voldtektsofferet, som til og med er et barn, får orgasme.
Denne beksvarte blandingen av ekstase og lidelse kan være svært provoserende. Sarah Kanes dramaer representerer da også in-yer-face-teateret, som forsøker å sjokkere tilskuerne gjennom vulgære og voldelige virkemidler.

B - den forførende stemmen

Den mannlige stemmen B er den eneste karakteren som blir navngitt av de andre stemmene. Navnet hans nevnes for første gang av den kvinnelige stemmen M, som gjenkjenner ham fra et tidligere møte: Is it possible, David, Do you remember me? I looked for you. All over the city. And now I have found you. Det synes å ha vært en tidligere forbindelse mellom M og B, som hun har prøvd å gjenopprette, uten hell. Plutselig gjenkjenner hun ham og utbryter navnet hans, David, hvorpå han benytter anledningen til å oppfordre henne til å forføre ham.
B er i det hele tatt opptatt av seksualitet. Interessen hans for seksualitet får imidlertid en ny dimensjon når det framgår at C husker David som den 14-årige voldtektsmannen som forgrep seg på henne som barn.
Replikkutvekslingen har den beksvarte dobbeltheten som preger Cs tilbakeblikk på barndommen: En blanding av seksåringens troskyldighet og en seksuelt ladet symbolikk. B uttrykker et savn etter deres erotiske forbindelse. C: It’s my virginity. B: I miss fucking you.

M - den kyniske kvinnen

Den kvinnelige stemmen M er eldre enn C og B, en aldersforskjell som bemerkes av B. Hun er svært opptatt av å bli mor, men langt mindre opptatt av å innlede et kjærlighetsforhold til en mann, noe som kommer fram allerede i åpningen av dramaet: I keep telling people I’m pregnant. They say How did you do it, what are you taking? I say I drank a bottle of port, smoked some fags and fucked a stranger.
Passasjen avdekker karakterens kynisme og desillusjonerthet over livet. Det vesentligste for M er å få barn, uansett hvilken framgangsmåte hun må ty til.

A - en motsetningsfylt romantiker

I likhet med C er den mannlige stemmen A en motsetningsfylt karakter. Tidlig i dramaet erkjenner han at han er pedofil av legning, og han har ingen betenkeligheter med å ukritisk fortelle om en bestefars seksuelle misbruk av sitt barnebarn: In a lay-by on the motorway going out of the city, or maybe in, depending on which way you look, a small, dark girl sits in the passenger seat of a parked car. Her elderly grandfather undoes his trousers and it pops out of his pants, big and purple.
Den incestuøse historien får C, som selv har blitt misbrukt, til å utbryte: I feel nothing, nothing. I feel nothing. A fortsetter uanfektet med sin beretning: And when she cries, her father in the back seat says I’m sorry, she’s not normally like this. Til tross for at han er selverklært pedofil, framstår imidlertid A også som en sårbar romantiker. Det er han som utsier den lengste narrative passasjen i Crave, som kan leses som en eneste lang, betingelsesløs kjærlighetserklæring til en kvinne han har mistet.

En og samme bevissthet?

Stemmene er ikke nødvendigvis fire ulike stemmer, men kan også være fire stemmer fra en og samme bevissthet. Flere utsagn gir inntrykk av at de har vært forbundet med hverandre i fortiden. Eksempler på dette er Bs voldtekt av C i barndommen og Ms tidligere møte med B. Den kvinnelige stemmen M kan også tolkes som Cs tapte morsskikkelse. Allerede i åpningen uttrykker C en sårhet over tapet av moren, mens M uttrykker en lengsel etter å få et barn.
M kan være den tapte kvinnen som As lange kjærlighetserklæring er viet til. I tilfelle kan A og M være Cs foreldre, som uttrykker seg gjennom Cs bevissthet. Hvis de fire stemmene fører en samtale innenfor en og samme bevissthet, kan denne bevisstheten være Cs bevissthet. C framstår som den mest sentrale stemmen i Crave. Hun ytrer både åpningsreplikken: You're dead to me, og sluttreplikken, Happy and free, i dramaet. Disse replikkene er avgjørende for stykkets destruktive fremdrift og forløsende avslutning. C ytrer også den eneste replikken hvor henvisningen til dramaets tittel, Crave, inngår:
I crave white on white and black, but my thoughts race in glorious technicolour, prodding me awake, whipping away the warm blanket of invisibility every time it swears to smother my mind in nothing.
Dette er et schizofrent uttrykk for at Cs bevissthet står i fare for å bli smuldret opp til ingenting av et tomrommets teppe, som de mangefargede tankene og stemmene forhindrer fra å nå frem å tilintetgjøre sammenhengen. C lengter etter en forenklet tilværelse i svart/ hvitt, noe hun ikke kan oppnå på grunn av de sterkt fargede stemmene som hjemsøker hennes bevissthet.

Postdramatisk kultfigur

Crave har ikke noen tydelig begynnelse eller slutt. Framfor å speile virkeligheten, speiler Crave underbevisste drømmer bestående av det som later til å være usammenhengende prat. Disse kjennetegnene ble tillagt det absurde teateret på 1950- og 60-tallet, men den tyske teaterforskeren Hans-Thies Lehmann mener at de like godt kan kjennetegne det postdramatiske teateret som oppsto på 1980-tallet.
Sarah Kane er en av det postdramatiske teaterets fremste representanter. I løpet av de ti årene som har gått etter hennes død, har hun oppnådd en slags kultstatus blant sjangerens tilhengere. Selv om hun bare rakk å skrive fem drama i sin levetid, har hun sikret seg en plass i teater- og litteraturhistorien. Og at lengselen etter å frigjøre seg fra de beksvarte stemmene fra fortiden også gjelder andre enn Sarah Kane reflekteres i de hyppige oppsetningene av Crave over hele Europa.

Tekst: Christine Skogen Nyhagen
Intervjuet er trykket i Argument 2/2009

Mitt motinnlegg i Dagsavisen

2009-02-19T21:30:00.006+01:00

Etter at jeg skrev en kronikk om utgivelsespolitikken bak Flamme Forlags boksingler i Dagsavisen 4. februar, skrev de to forlagssjefene 6. februar et motinnlegg hvor de etter mitt syn svarte med både berettigede og uberettigede motargumenter. Disse to tekstene ligger begge ute på nettet, for alle som vil lese dem. Imidlertid er ikke motinnlegget som jeg skrev til Flamme 13. februar å finne på nettet. Jeg vet at flere folk jeg kjenner har prøvd å søke etter det, til og med på Atekst, uten å lykkes. Derfor legger jeg det ut på bloggen min nå, for alle som er interessert i å lese det. Håper dette kan klare opp i eventuelle misforståelser.

Link til min kronikk "Kompisklubben Flamme":
http://www.dagsavisen.no/meninger/article396125.ece

Link til Flamme Forlags motinnlegg "Hva leste du nå?"
http://www.dagsavisen.no/meninger/article396625.ece

Selektiv utgivelsespolitikk

2009-02-19T21:17:00.007+01:00

av Christine Skogen Nyhagen, master i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Min intensjon har ikke vært å angripe Flamme Forlags skribenter, men å etterlyse mer bredde i utgivelsespolitikken bak forlagets boksingler.

Jeg vil gjerne presisere at jeg ser på Flamme Forlag som et positivt tilskudd til den litterære offentligheten i Norge, og at min kronikk i Dagsavisen 4. februar er ment som vennlig kritikk. Det har aldri vært min intensjon å rette skyts mot Flammes skribenter, eller mot forlagets virksomhet som helhet. Min intensjon har kun vært å etterlyse mer variasjon og bredde i forlagets boksingler.

Som Bendik Wold og Nils-Øivind Haagensen korrekt påviser i sitt motinnlegg i Dagsavisen 6. februar, har jeg tidligere skrevet en oppvurderende mastergradsoppgave om Haagensens forfatterskap, samt en positivt betont anmeldelse av forlagssjefenes essaysamling ”Brenn ned skiten” i Universitas. Kritikken i min kronikk dreier seg imidlertid hverken om Haagensens forfatterskap, eller om prosautgivelsene på Flamme Forlag. Den dreier seg om utgivelsespolitikken bak forlagets poetiske boksingler. Derfor inkluderer jeg ikke Pablo Llambias roman , Ole-Petter Arnebergs kortprosa i MEPÅNO, eller fanzinen ”Flamme på!” i min kritikk.

I kronikken ga jeg, for klarhets skyld, kun to eksempler på boksingler med dikt som ligger tett opptil Haagensens stilspråk. Jeg kunne godt ha nevnt flere. Etter min mening ligger både Bård Torgersens ”Bird imitator” og ”Kniv mot ord”, samt John Erik Rileys ”Hemmelige tjenester” tett opptil.de fortellende diktene med hverdagslig tematikk og populærkulturelle referanser, som vi kjenner fra Haagensens forfatterskap. Dette betyr ikke at forfatterne selv bevisst har gått inn for å kopiere Haagensens stilspråk, men det kan bety at deres dikt i så stor grad passer inn i forlagssjefenes litteraturpolitiske agenda, at nettopp disse diktene har blitt utgitt. Hvilket kan understøtte min påstand om at forlagets utgivelsespolitikk er selektiv, og derfor muligens noe begrensende.

Jeg kan ikke bestride hverken teksten i Van Morrisons sang ”You know what they’re writing about”, eller at Frode Grytten opprinnelig har brukt strofa i Popsongar, og at Haagensen deretter har innlemmet strofa i sitt forfatterskap. Men Frode Gryttens dikt er ikke det eneste diktet fra Morrison-boksingelen som ligger tett opptil Haagensens eget stilspråk, og dermed også forlagets tilsynelatende foretrukne stilspråk. Også Linda Klakkens dikt er langt og fortellende, med en muntlig og hverdagslig tone.

Selvfølgelig er ikke Flamme Forlags virksomhet å regne som ”et dikt – skrevet av Nils-Øivind Haagensen” eller ”en forlengelse av forfatterskapet, men en dårligere sådan”, slik de to forlagsredaktørene framstiller mine synspunkter i sitt motinnlegg. Jeg har ikke beskyldt noen av forlagets utgivelser for å være dårlige, og jeg er fullstendig klar over at deres utgivelsesliste rommer vidt forskjellige forfattere. Når jeg hevder at majoriteten av disse poetiske boksinglene kan leses som eet forutsigbart frieri til forlagets litteratursyn, for den del, mener jeg ikke å påpeke at disse er dårlig skrevet. Særlig overraskende innslag i Flammes boksingel-utgivelser, kan de imidlertid ikke sies å være.

Selv er jeg medlem av Flamme Forlags singelklubb, og leser ivrig deres utsendelser. Som leser av forlagets boksingler er det eneste jeg ønsker meg, at boksinglene gir rom for enda flere dikt og prosastykker som skiller seg fra den lange, fortellende poesien som så opplagt skriver seg inn i forlagets utgivelsespolitikk og agenda.

En vakker forestilling

2008-12-20T22:11:00.006+01:00

Nå begynner det for alvor å nærme seg julaften, kvelden vi setter av tid til å feire begivenhetene som fant sted en stjerneklar kveld for over to årtusener siden, da Josef og Maria søkte tilflukt i en stall for at Maria skulle føde barnet sitt, og tre vise menn kom langveis fra med gaver, for å hylle den nyfødte gutten, som ble omtalt som Guds sønn. I vårt sekulære samfunn går gjerne den egentlige grunnen til at vi feirer jul i glemmeboka. Men fortellingen om stjerna som ledet de vise mennene til det guddommelige guttebarnet i en fattigslig stall, er unektelig en vakker forestilling, uansett hva vi måtte tro på. Fortellingen får meg til å tenke på en av scenene fra Evelyn Waughs Brideshead Revisited. I denne scenen sier ateisten Charles Ryder indignert, til vennen Sebastian: "But my dear Sebastian, you can't seriously believe it all", hvorpå katolikken Sebastian Flyte svarer: "Can't I?". Charles presiserer: "I mean about Christmas and the star and the three kings and the ox and the ass." Sebastian repliserer rolig: "Oh yes, I believe that. It's a lovely idea". Charles blir lettere rystet: "But you can't believe things because they're a lovely idea". Sebastian svarer, rørende uskyldsfullt: "But I do. That's how I believe." Og kanskje er det nettopp slik vi burde tenke på historien fra juleevangeliet,som en vakker forestilling. Kanskje er det nok i seg selv.

På torsdag oppdaget jeg for sent at Brideshead Revisited var blitt vist for siste gang på kino denne vinteren. Jeg fikk dessverre aldri mulighet til å se filmen, på grunn av mangel på tid, men mest fordi jeg var redd for at filmen ikke skulle yte Evelyn Waughs roman rettferdighet. Jeg var sikker på at den nye filmen ikke kunne måle seg med den klassiske TV-serien fra 1981, med Jeremy Irons og Anthony Andrews i rollene som Charles og Sebastian. Det skal godt gjøres å toppe disse uforlignelige skuespillerprestasjonene. Først og fremst er det vanskelig å toppe den herlige blandingen av uskyld og dekadanse som kjennetegner karakteren til Sebastian Flyte, og som ble udødeliggjort av fantastiske Anthony Andrews. Men selvfølgelig kan jeg ikke si noe sikkert om filmens kvaliteter, eller mangel på sådanne, før jeg har sett den. Jeg får sørge for å skaffe meg den på dvd på nyåret.

Her skulle jeg gjerne lagt til scenen jeg nettopp skrev om, hvor ateisten og katolikken diskuterer tro. Men den var ikke å oppdrive på YouTube. Derfor legger jeg til en annen scene fra TV-serien, hvor Andrews avleverer en annen uforglemmelig replikk: "This is just the place to bury a crock of gold. I should like to bury something precious in every place I've been happy and then, when I was old and miserable, I could come back and dig it up and remember", sier Anthony Andrews (Sebastian) til Jeremy Irons (Charles) der de to ynglingene ligger side om side under treet. Og han sier det så ubeskrivelig nydelig.

Familiebilde nittenåttitre

2008-12-18T03:44:00.002+01:00

snart er det sommer i hagen i Hokksund er vi samlet foran fotografen tre generasjoner og mellom hver generasjon går det tredve år sies det men det er morfars åttiårsdag og jeg er ett år gammel jeg sitter på fanget hans og leker med kjolen til min seks år gamle kusine den er blå med blomstrete mønster vi barna sitter på forrerste rekke sammen med de eldste mormor og morfar er omkranset av barn og barnebarn og ser inn i kameralinsen bak oss står foreldrene mine de er ennå ikke skilt de holder hverandre i armene

vi som sitter og blir fotografert vet ennå ikke om familiebildet på veggen som skal bli fylt med gjenferd om noen tiår ikke bare gjenferdene etter mormor og morfar som for lengst er døde men gjenferdene etter oss som barn etter foreldrene våre som unge voksne etter hagen i Hokksund som ikke lenger er vår men som nå tilhører en annen familie med andre navn i andre aldre med et familiebilde som vi aldri skal få vite noe om vi er innestengt her i sommeren nittenåttitre vi er borte