Christine anmelder julefilmer: A Christmas Prince: The Royal Wedding

Niende film i rekken er A Christmas Prince: The Royal Wedding fra 2018, som er å finne på Netflix. Helhetlig vurdering: 4/6.

Bilde hentet fra IMDB.com

I dag morges så jeg ferdig A Christmas Prince - The Royal Wedding, som er oppfølgeren til A Christmas Prince, en film som er tidligere omtalt på denne bloggen og som i likhet med denne er produsert av Netflix. Rose McIver og Ben Lamb er tilbake som journalisten Amber og hennes blivende gemal Kong Richard II av Aldovia. Mye har skjedd siden sist, Amber har gjort suksess med sin egen blogg etter at hun ble kastet ut av avisen hvor hun har jobbet på grunn av for positiv omtale av kongehuset, og Kong Richard II har startet en reformprosess for å modernisere Aldovias arbeidsplasser og teknologi, noe som har virket mot sin hensikt og brakt Aldovia mot en økonomisk nedtur som har rammet mange aldovianske husholdninger hardt, uten at noen vet hvorfor. Imidlertid har kongen kalt inn Lord Leopold, som før har vært finansiell rådgiver for faren hans, og som skal prøve å få orden i krisen. Det økonomiske kaoset legger nødvendigvis litt demper på stemningen før Kong Richard og Ambers bryllup, men Amber er ikke redd for å sette i gang sin egen granskning av hva som kan ligge bak landets utfordringer. Something's rotten in the state of Aldovia, om man kan tillate seg en liten omskrivning av Shakespeare.

Kongens ondskapsfulle fetter Simon er også tilbake, og kongen klarer ikke la være å beholde noe av sin tidligere skepsis. Men det viser seg raskt at Simon har helt andre planer denne gangen enn å ta over landets trone, uten at jeg skal røpe hva disse planene går ut på. Alt jeg kan si er at Ambers to nærmeste venner (se bildet) fra New York ankommer slottet i forbindelse med Ambers utdrikningslag før bryllupet, og da blir det raskt tydelig hvilke hensikter Simon har i ermet.

Nothing could be finer than christmas in the diner

Underholdningsfaktor: 4/6

A Christmas Prince - The Royal Wedding er en langt morsommere og mer kløktig utført enn sin forgjenger A Christmas Prince. Denne gangen har Amber med seg faren sin Rudy til slottet, en folkelig og jovial kar som driver sin egen diner med pølser og burgere hjemme i New York. Det sier seg selv at dette baner vei for en rekke underholdende kulturkollisjoner med den stive og forfinede staben på slottet. Rudy, som spilles av Daniel Fathers, erklærer med en gang at han aldri har vært i et ekte palass før, bare i Caesar's Palace. Kongens lillesøster Emily, som aldri har forlatt Aldovia og ikke er fullt så beleven som Rudy, lurer på hva som er forskjellen mellom hennes palass og Caesar's Palace. Da stadfester Rudy at den største forskjellen er maten, mens han peker på det stusselige lille utvalget med kanapeer som serveres i slottets spisesal.

Til tross for sin uvørenhet tar det ikke lang tid før Rudy kommer på god fot med Ivanka, slottets profesjonelle gourmetkokk, som lar seg sjarmere av hans uraffinerte måte å være på. Gradvis lar hun seg til og med overtale til å samarbeide med ham om å lage gatekjøkkenmat.


Julestemningfaktor: 3/6

Filmens plott utspiller seg i juletiden, og to av den blivende dronning Ambers viktigste oppdrag er å finne et passende juletre til slottets bakgård samt å få i stand en juleforestilling for prinsesse Emily og de andre barna i kongeriket. Julesettingen i seg selv er absolutt stemningsskapende nok, og et prangende bryllup med alt det innebærer av glitter og ekstravagante dekorasjoner, forsterker bare den utpreget feststemte atmosfæren.

Som et fiffig grep har Amber holdt fast ved sin tidligere insistering på å bruke Converse-sko til alle anledninger, og her får man se forgylte converse-sko under finstasen. Jeg sier ikke mer.


Nostalgifaktor: 1/6

Det er fremdeles svært lite nostalgi å spore i det fiktive kongedømmet Aldovia, selv om dette fiktive samfunnet tydeligvis har sin egen historikk og sine egne folkefortellinger og verdier. Riktignok er disse oppdiktede folkefortellingene ganske så vittige når de fortelles av Emily, fordi de er overlesset med ingredienser fra all verdens eventyr som er blitt en suppe av et sammensurium, akkurat slik hele  handlingen i forrige film A Christmas Prince fortonet seg. Likevel holder ikke dette finurlige oppspinnet helt mål til å danne vekke noen spesielt nostalgiske assosiasjoner i filmen.

Humorfaktor: 4/6

Som sagt lykkes denne filmen langt bedre med sin humoristiske tilnærming til plottet enn den forrige filmen A Christmas Prince. Jeg lo høyt flere ganger underveis, blant annet på grunn av de mange personlighetsmessige kræsjene som oppstår mellom karakterene i filmen. Kongens raffinerte fetter Simon lar seg naturligvis irritere av Rudys entusiasme for pølser og hamburgere, noe som får ham til å påpeke sarkastisk at "Nothing could be finer than christmas in the diner", hvorpå Emily svarer like spydig at kanskje han burde tilsette litt kaffe til den whiskyen han konstant går og nipper til.

I tillegg har filmen andre humoristiske innslag, som riktignok tipper litt mer over i det parodiske. I anledning forberedelsene til bryllupet mellom Amber og Kong Richard, har slottet leid inn den anerkjente - og arrogante - designeren Sahil som bryllupsplanlegger. Han vil dog ikke finne seg i tittelen bryllupsplanlegger. Som han selv sier: Sahil planlegger ikke, Sahil designer. Denne overdrevent overdådige mannen, som hele tiden snakker opphøyet om seg selv i tredje person, minte meg veldig om den like overdrevne bryllupsplanleggeren Franck, som ble spilt av Martin Short i komedien Father of the Bride fra 1991, om noen husker ham?

Bilde hentet fra IMDB.

Passer for: 

Alt fra pølse- og burgerentusiaster til designere og økonomer med sans for lettbeinte filmer med en humoristisk innstilling til bransjene deres.