Christine anmelder julefilmer: Elf

Elf fra 2003 - sett på Netflix


Fjerde film i rekken er Elf fra 2003, som er å finne på Netflix. Helhetlig vurdering: 5/6


(Bilde hentet fra http://www.denofgeek.com/us)

Underholdningsfaktor: 5/6

Filmen handler om Buddy Elf (Will Ferrell) som har vokst opp blant alver i nisseland på Nordpolen, uten å vite at han egentlig er et menneske som ble adoptert bort til Papa Elf (Bob Newhart) da han var liten. Man kan spørre seg om hvorfor han ikke for lengst har oppdaget at han er alv, for som den snakkende snømannen påpeker, er han jo 190 centimeter høy og har hatt skjeggvekst siden han var 15 år gammel. Han har alltid vært for stor for alvenes skolepulter (se bildet, alvenes dusjer og alvenes senger. Buddy er imidlertid for naiv til å ha tenkt over dette, og derfor blir han helt sjokkert når han overhører noen andre alver som snakker om at han egentlig er et menneske. Når Buddy blir forklart at hans biologiske far Walter Hobbs (James Caan) er en karriereorientert "big shot" som jobber i et stort barnebokforlag i New York, bestemmer han seg for å ta turen til The Big Apple for å møte ham. Det blir selvfølgelig starten på en rekke forviklinger, slapsticks og ablegøyer.

Will Ferrell-fans og enkle sjeler som meg vil nok raskt la seg begeistre av de mange komiske situasjonene i denne filmen. Ferrell redder inn det som fort kunne blitt plump og platt komikk, med sin overbevisende uskyld, sitt barnlige blikk på verden og sin fullstendige mangel på antenner, som fører til at han mistolker situasjoner og tråkker i baret gang på gang. (Et eksempel: han får besøksforbud av sjefen, men tror fast bestemt at alt har ordnet seg for ham på arbeidsplassen.) Jeg for min del begynner å le omtrent med en gang jeg ser Will Ferrell, og har stor sans for hans tidligere filmsuksess Anchorman: The legend of Ron Burgundy, så det skal i grunn ikke så mye til for at den karen får meg til å trekke på smilebåndet. Dessuten kan du forvente artige gjesteopptredener med Kyle Gass som er kjent fra bandet Tenacious D, Peter Dinklage som mange kjenner som Tyrion Lannister i Game of Thrones og Artie Lange, som er kjent fra The Howard Stern Show og Mad TV

Julestemning-faktor: 6/6

Elf er som skapt for å spre julestemning i sofakroken. Buddy Elf gir omgivelsene funklende julestjerner i øynene, med sin barnlige begeistring og sin oppglødde lekenhet. "The best way to spread christmas cheer, is to sing out loud for all to hear" lyder slagordet blant alvene. Og det er akkurat dette han inspirerer oss til å gjøre, å synge ut av all kraft, og kjenne på gledene som omgir oss, uansett hvor små de måtte være, uten å bry oss om hva noen synes. Hovedpersonens mangel på selvhøytidelighet ( og *kremt* selvinnsikt) er både vittig  og - i hvert fall på noen områder - et eksempel til etterfølgelse. 

Humorfaktor: 5/6

Dette er en real humøroppstiver og gledesspreder av en film, og den sprelske komikken er nettopp det som gjør den minneverdig. Buddy Elf har aldri levd blant voksne og gravalvorlige mennesker før, og hans usminkede og umiddelbare perspektiv på ting er rett og slett helt herlig. For å gi et lite inntrykk av hvor uskyldig han er, gir julenissen ham denne vennlige advarselen før han legger i vei til New York: "Husk for all del at hvis du får tilbud om et Peep Show, betyr det ikke at du får en forhåndstitt på julegavene."

Nostalgifaktor: 2/6

Den eneste nostalgien som er å spore i denne moderne filmen er muligens nostalgien du føler overfor din egen barndom, og den forventningsfulle magien som ga deg sommerfugler i magen i førjulstida. 

Passer for:

Barn i alle aldre. 




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Christine anmelder julefilmer: The Spirit of Christmas

Christine anmelder julefilmer: Northpole