Christine anmelder julefilmer: The Mistle-Tones

The Mistle-Tones fra 2012 - sett på Netflix.


 Først ut i rekken er The Mistle-Tones fra 2012, som er å finne på Netflix. Helhetlig vurdering: 4/6.


(Bilde hentet fra http://www.imdb.com/)


Underholdningsfaktor: 4/6

Filmen handler om Holly (Tia Mowry-Hardict) som har en intens drøm om å være en del av det glamorøse jentebandet The Snow Belles, og underholde på det lokale varehuset på julaften, men som ender opp med å starte sitt eget juleband The Mistle-Tones, i et ihuga forsøk på å utkonkurrere The Snowbelles og få opptre på julaften. Frontfiguren i The Snow Belles, Marci (Tori Spelling) er alt annet enn glad for å få konkurranse. Ved siden av hovedplottet følger vi også hverdagslivet på Hollys arbeidsplass, og stifter bekjentskap med sjefen og kollegene hennes, som kaster seg ut i det og blir med i The Mistle-Tones. Romantikk blir det også etter hvert.

Jeg synes The Mistle-Tones absolutt har en underholdende nok storyline, og som seer blir man fenget av Hollys lidenskap for musikk, og den drivende spenningen i julekonkurransen. Det eneste problemet er at filmen blir for snill, traust og verdikonservativ, og dermed en smule sidrompa. Personlig savner jeg i hvert fall litt mer bøllete rivalri, en søtere hevn fra Marcis side og ikke minst mer humor (noe jeg kommer tilbake til.)

Julestemning-faktor: 5/6

Selv kom jeg raskt i tipp topp julestemning av The Mistle-Tones, noe som for min del skyldes den musikalske gløden som preger framføringen av de velkjente julesangene. Denne lettbeinte filmen har en gjennomgående happy-go-lucky-mentalitet som gjør den midt i blinken til å piffe opp julestemningen hvis det skorter på den fra før av. Lar du deg lett rive med av syngekonkurranser på TV, og får du stjerner i øynene av Coca-cola-reklamen med julenissen og synet av blinkende amerikanisert julepynt på alle kanter, kommer du garantert i julestemning av å se denne filmen.

Nostalgifaktor: 3/6

Egentlig er det en svært lav nostalgi-faktor å spore i denne filmen, i og med at den er en relativt ny TV-film fra 2012, men The Mistle-Tones skal ha for gjensynet med 90-tallsheltinnene Tori Spelling (fra Beverly Hills 90210) og Tia Mowry-Hardrict (fra Sister, Sister), som sørger for at 90-tallsnostalgien glimrer litt i bakgrunnen. Ellers kan man jo si at Marci og jentebandet The Snow Belles vekker assosiasjoner til det klassiske 60-tallsbandet The Supremes, med divaen Diana Ross i fronten.

Humorfaktor: 2/6

Tori Spelling er tragikomisk som primadonnaen Marci, og får i gang lattermusklene et par ganger. Men jeg personlig synes de burde guffet på langt mer med denne patetiske karakteren, for det som kunne vært fandenivoldsk humor drukner i erketypisk amerikansk sentimentalitet og moralisme. Dessverre er det ikke akkurat minneverdig komisk med tilsynelatende grå og kjedelige kontormedarbeidere som slipper seg løs i en musikalsk julekonkurranse heller. Kort sagt: det lille som finnes av humor i denne filmen blir altfor mild og forutsigbar.

Passer for:

Først og fremst kvinner, og da kanskje spesielt sangglade kvinner som er kormedlemmer eller generelt interessert i sang, musikaler og performance. Kan også passe for sangglade mannfolk, som er glade i showtunes eller karaoke, og ikke minst for Idol-fans av begge kjønn.





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Christine anmelder julefilmer: The Spirit of Christmas

Christine anmelder julefilmer: Northpole

Christine anmelder julefilmer: Elf